Remme dro til på Hagan

Konsert Hagan Bluesfestival:
Remme Brothers Band
Lørdag 22.10 – 23–10
Publikum: ca. 600

Remmene holdt akkurat. Først ble konserten forsinket av tekniske grunner. Remme Brothers Band fra Lier og Drammen måtte kutte ned flere låter på repertoaret, men smelte til med en rocka konsert som ristet liv i et regnvått festivalpublikum.

De er både musikalsk og lineup-messig inspirert av den amerikanske sørstatsrocken. Rocken der country med trøkk, saftfull blues og jammende rock ’n’ roll ruller av gårde med en herlig rytmisk kompleksitet som krever sin erfarne mann. Remme Brothers har seks av dem. Etter inntredenen til Lasse Hafreager på orgel/piano har de befestet posisjonen som de eneste som gjør sørstatsrock slik det skal gjøres i Norge.

Dette var tøft! Dette var groovy! Og smakfullt i den rootsblandingen Allman Brothers Band gjør. Publikum glemte nesten å danse og ble bare blir stående med halvåpen munn. Liksom Allman Brothers Band-tributen Whipping Post for noen år siden, der Lasse Hafreager var med sammen med Lars Håvard og Aslag Haugen, er Remme så gjennomført i stilen at gliset på rockefans gjerne brer seg raskt når de trår til. Med en av Norges desidert beste vokalister i Cato Kristiansen freser de ut stilen Duane og Gregg Allman skapte rundt 1970. Og de avsluttet konserten med Allman-klassikeren ”One way out” så overbevisende at Gregg ville følt seg beæret!

Konsertens, og festivalens, magiske øyeblikk kom da de leverte en usedvanlig følsom og groovy coverversjon av The Band-klassikeren ”It makes no difference”. Et band som gjør en cover av denne på høyde med originalen er sjelden, og det er bare å bøye seg i støvet over Catos vokalprestasjon. Selv Rick Danko tørket nok en tåre et sted der oppe.

Jeg bare spør: Hvor er programkomiteen i Elvefestivalen når vi har slike livekapasiteter på vår egen dørterskel? Med låter fra bandets debutalbum i ”Eyes of stone” og ”The big breakup”, samt nye låter fra bandets snart klare andrealbum ”Your only enemy” og ”Wastin words”, var dette en konsert det tidvis luktet svidd av. Et band som rocker som Allman Brothers Band og Lynyrd Skynyrd uten å kopiere mer enn nødvendig treffer rockere tungt. Det var nok ikke overflod av rockere på Hagan Bluesfestival men rytmiske venstreføtter og hevede øyebryn det var det plenty av. Ujålete og tøff festivaltrøkk!