Queen for alle penga

Imponerende! Wigwam-vokalist Åge Sten Nilsen, hans tre mannlige sangere, et sett unge kvinnelige dansere, et kvinnelig kor fra Frelsesarmeen og Filadelfia og et proft rockeband tok publikum i Drammens Teater.

Over en to-akter tilegnet Freddie Mercury og Queen manglet det ikke på underholdning i går kveld. Jeg gjentar meg selv gjerne – dette var virkelig imponerende rocketeater!

For dette handler egentlig ikke om å briljere med en unik stemme som Freddie Mercury gjorde. Om man går til denne forestillingen med forhåpninger om å bli blåst på rygg med Freddies vokale utstråling så er sjansen stor for at du blir en tanke skuffet.

Det er vel bare Jan Werner som en gang kunne klart det i Norge. Men Åge Sten Nilsen, og jeg tar gjerne med Stian Joneid, Andreas Aasbø og Jonas Groth, tar deg med den kjærligheten de har til alle Queen-klassikerne de rakk å synge i løpet av denne to timer lange forestillingen. Og det var ikke få!

Med en toetasjes scenerigg, to teaterscene-hjul som de raskt kunne forandre scenens innhold med, fyrverkeri og ikke minst et meget avansert lys/ bilde/ scenedekor-crew var dette en forestilling som må være det største rocketeater som har vært prøvd gjennomført i Drammens Teater.

Litt stivt de første 20 minuttene, sikkert premièrenerver, men etter hvert tok det helt av på scenen og selv et litt stivt og kjedelig publikum begynte å gi etter. Da de gjorde "I'm going slightly mad" og kjørte rett over i "I want to break free", med svært psykedeliske dansere og kyssing og klemming på publikum, var det et definitivt høydepunkt. Utrolig bra timing både på dansere, sceneskift, band og sangere hele veien. Et imponerende høyt tempo og alt syntes å gå som det skulle.

Alle som driver med sang vet at Queens musikk til tider er svært krevende å synge, for ikke å snakke om arrangementene og skiftningene. Det er teaterkunst, rocketeater og musikkprestasjoner på høyt plan å få alle bitene til å sitte så tilnærmet perfekt som det gjorde i går kveld. Og at dette er en helaften som allerede er utsolgt skjønner jeg godt. Denne forestillingen er så imponerende at den kunne gått i Drammen et par måneder sammenhengende. Jeg tror mange ville sett dette to ganger!

Det var mange høydepunkter utover i en forestilling som stadig hadde noe nytt og overraskende på lager. Det å spille teater og dansesekvenser med musikken til forsterket flere av låtene og deres innhold som på "Radio ga". Og med spesielle høydepunkt i "Somebody to love", "Fat bottomed girls", "Bicycle race" og nydelige versjoner av "It's a hard life" og "Who wants to live forever", ga publikum seg helt over i Queens makt. For dette er en Queen-forestilling Freddie Mercury ville likt.

Garantert! Det eneste lille å utsette er lydnivået. Dette er rocketeater gutter. Få opp lyden da! Det skal liksom være meningen å kjenne drønnet av trommene på en rockekonsert!