Prøysen i ny salmebok

DRAMMEN: Meningsutvekslingen kan bli like varm som kirkekaffen over Kirkerådets forslag til ny salmebok.

Kantor Jørn Fevang i Bragernes synes at Julekveldvisa forlengst burde vært i salmeboken, mens organisten i Fjell kirke, Galina Trintsoukova, mener at det ikke er alt som passer inn i en gudstjeneste.

LES OGSÅ: Salmer er også dikt

Kirke og hjem

Alf Prøysens Julekveldvise er selve julekvelden for mange. I enkelte menigheter er den også blitt et innslag i julegudstjenesten.

Utvalget som har valgt ut nye sanger til ny salmebok har tatt den med blant de 359 nye sangene som er med i forslaget. Utvalgets leder, prost Tore Kopperud, understreker at salmeboken har som undertittel «Til bruk i kirke og hjem».

- Den nye salmeboken blir i to bind. Et bind med kjernesamler, og et tilleggsbind med salmer som kan skiftes ut. I en slik sammenheng hører Julekveldvisa hjemme, sier Tore Kopperud.

LES OGSÅ: Forbønn og støvsuging

Får støtte

Tore Kopperud får støtte fra kantor Jørn Fevang i Bragernes kirke. Han er med i bispedømmerådet som skal formulere Tunsberg bispedømmes uttalelse til høringsutkastet.

- Julekveldvisa fortjener en plass i den nye salmeboken, jeg skjønner ikke hvorfor ikke den allerede er der. Flere av Bjørn Eidsvågs viser ble med i tillegg til salmeboken fra 1997, sier Fevang. Han mener at det er en del andre sanger som med fordel kan fjernes.

- Det er en del kling-klang her med dårlig rim og dikt. Det fins melodier som ikke er så veldig spennende. Med de nye sangene og de salmene som er foreslått videreført fra de gamle salmebøkene, blir det over 1100 salmer. Det er for mye, mener Jørn Fevang.

LES OGSÅ: Fulle julekirker

Passer ikke

Organist Galina Trintsoukova i Fjell kirke har ikke noe imot Julekveldvisa, men hun synes ikke den passer i en gudstjeneste.

- Det er ikke alt som passer i en gudstjeneste, men som kan brukes i andre menighetsaktiviteter. I forslaget er det flere sanger som ikke er laget til gudstjenester, sier hun.

Det er sanger i forslaget som organisten i Fjell har brukt til barnegospel. Det er også sanger i forslaget som passer best til hjemmebruk.

- Var det englevinger, mormor. En vakker sang, men den hører ikke hjemme i en gudstjeneste, sier Fjell kirkes engasjerte organist. Og debatten fortsetter til høringsuttalelsene skal avgis i september.