Plateanmeldelser

Tøffeste dama i amerikansk r&b
Mary J Blige ble nominert for en Grammy-pris etter 1999-albumet Mary. Nå med oppfølgeren No More Drama fortjener hun virkelig å få en. Amerikansk r&b, moderne soul og deler av den mest kommersielle hip hop er sjelden spesielt spennende lytting. Mary J Blige tar et tøffere grep om tingene enn noen dame jeg noen gang har hørt operere innen denne musikken. Spesielt første halvdel er genuin for moderne amerikansk svart popmusikk hvor r&b, soul og hip hop smelter sammen i ulike fasonger. Det er ingen tvil om at kruttet svis av med Prince-aktig presisjon, og at Mary J Blige har både en tøffhet og en sjel som er sjelden. (Universal)
Mary J Blige, No more drama
Terning 5

Alfred Nobels oppskrift
Nobel oppfant dynamitten, og beundret Norge for sine evner til å søke rettferdighet jamfør utdelingen av Nobels fredspris i Norge. At to av hans svenske landsmenn i over 10 år har forenet seg med to norske metalrockere og skapt den største sprengladning innen norsk og svensk rap-metal kan vi anta morer Alfred Nobel spesielt. Hvor enn han måtte befinne seg!
Clawfinger har brukt tiden siden sitt tredje album i 1997 til å kjøpe seg platestudio og riste av seg et for dem udugelig plateselskap. De har lyttet til moderne drum & bass og hentet inn Rammstein-produsent Jacob Hellner for å slå til hardere og mer militant presist enn noen gang. Og det gjør Clawfinger. Bandet som en gang oppsto som en hybrid mellom Public Enemy, Alice In Chains og Metallica sier dette er back-to-basic, men Clawfinger går etter min mening for langt i retning maskinell og militant Rammstein-metall. Her er mye som imponerer, men Clawfinger skal være veldig forsiktige med å følge den stien de nå er inne på. (BMG)
Clawfinger, A whole lot of nothing
Terning 4

Kultrockere
Cake er et surrealistisk og lekent amerikansk rockeband som like mye flørter med popelementer av det kunstneriske slaget. Ben Folds Five, Beatles og XTC kan alle regne med å få innbydelse til bursdagsselskapene Cake feirer. Samtidig holder de på sin amerikanske identitet inspirert av band som Toad The Wet Sprocket, The B-52's og dagens aktuelle Barenaked Ladies. Cake har et stort publikum, og regnes som et kultfenomen også blant norske lekne og intellektuelle rockefans. Comfort Eagle er som å gå tilbake til sandkassen og gjenoppdage hvor morsomt det er å bygge veier og hus for lekebilene. Det ser kanskje ikke så pent ut, er kanskje ikke så meningsfylt, men du verden hvor moro man kan ha det. Også med musikk! (Sony)
Cake, Comfort eagle
Terning 5

På konsert
K.D. Lang startet som det kvinnelige motstykket til Dwight Yoakam da countrymusikken trengte en revitalisering midt på 80-tallet. Men den kanadiske artisten viste seg etter hvert å ha et hjerte for langt mer enn moderne country. Mange av hennes trofaste fans i Norge fant henne da hun skled mer over i røyklagte jazzballader, klassisk amerikansk crooner-tradisjon (Sinatra etc) og sjelfull pop. Live By Request er det nærmeste nordmenn kommer K.D. Langs konserter ettersom hun har vært allergisk mot å opptre her. Konsertopptaket er gjort i New York i desember i fjor, og viser henne fra sine mange sider. Ikke noe spektakulært konsertalbum, men K.D. har en sjel som er svært sjelden. Som når hun kaster seg ut i Roy Orbisons nydelige Crying. Å kunne være der på konsertene hennes er nok mye mer en ut av kroppen opplevelse, og dette albumet frister absolutt til å oppsøke det! (Warner)
K.D. Lang, Live by request
Terning 4

New Jordal Swingers tilbake
13 år skulle det ta New Jordal Swingers å komme tilbake med ny plate. Med regi Eigil Berg som i bandets velmaktsdager er det ingen tvil om at deres boogie-rock'n roll gjenfødes med verdighet og stil. Tiden har løpt fra deres lette underholdning, men samtidig tror jeg mange gamle tilhengere har savnet et album i klassisk norsk 70-talls utgave. Indigo er først og fremst for dem som vil minnes. Morsomt nok er det også et av de beste album New Jordal Swingers har laget. Og når Eigil trakterer pianoet som bare han kan i en norsk utgave av Dylans To Make You Feel My Love helt til slutt er det grunn til å juble! (Tylden)
New Jordal Swingers, Indigo
Terning 4

Yes med symfoniorkester
Den mest legendariske konserten Yes har gjort, ifølge fansen, er Queen Elizabeth Hall i 1970. Den første og eneste gangen Yes har opptrådt med et symfoniorkester. Kanskje er det for å imøtekomme fansen at Yes har spilt inn sitt rykende ferske album Magnification med fullt orkester. Et veldig fint Yes-album både ved at det er et tydelig inspirert band, svært melodiøse låter og nydelige pompøse overganger, og et ytterst vokalt album hvor Jon Anderson får all den plass han kan ønske seg. Albumet henger sammen som få Yes-album i moderne tid, og en del av ideene fra bandets gyldne år på 70-tallet får fornyet innsats. Det er bare å knuse sparegrisen, og heve et uttak som også dekker konserten i Oslo om ikke lenge! (Playground)
Yes, Magnification
Terning 5