Ojojoj, der er Felgen i gang igjen

SPILL
Hva: Flåklypa Grand Prix
Utgiver: Ravn Studio (Drammen)
Plattform: Nintendo DS
Aldersgrense: Fra 3 og oppover

Terningkast 5

Det er snart ti år siden forrige gang jeg fikk være blant de første som prøvde et splitter nytt Flåklypa-spill. Den gangen var jeg 26 år, og det eneste forholdet jeg hadde til Flåklypa var et vagt minne om filmfremvisninger på min fetters barnebursdager.

Nå er jeg altså ti år eldre, og har tre menn hjemme, en stor og to små, som har latt sin entusiasme smitte over på meg. Derfor var det med en helt annen bakgrunn jeg nå kunne prøve spillet på nytt, i nytt format, med god hjelp fra to små medtestere.
 

Kjente omgivelser

Spillet starter i kjente omgivelser, 37 mil nordover, litt øst og oppover, i stua til Reodor Felgen – som selvsagt snakker norsk. Reodor anbefaler oss å ta en titt i postkassa, så da gjør vi det.

Og derfra går det av seg selv, både for liten og for stor. Selv minstemann på fem greier seg fint fra første pennetrykk. Veien går ut fra stua til postkassen og videre rundt på Flåklypatoppen.

Og det er verken for vanskelig eller for lett å finne fram til minispillene som gir deg poengene og bildelene du trenger for til slutt å komme fram til målet: å se Il Tempo Gigante vokse fram i vognskjulet.
 

Hvor er nøkkelen?

Oppgavene ligger spredt rundt på Flåklypatoppen. Vi skal sortere post, plukke epler, hjelpe Reodor i sykkelverkstedet og rydde i roteskuffene hans.

Alle oppgavene er lette i starten, og blir mer og mer krevende etter hvert, noe som gjør spillet like egnet for storebror på åtte som for lillebror på fem.

Og på vei mellom minispillene er det utfordringer og overraskelser for Solan og Ludvig: de hissige biene skal unngås, bildeler som ligger slengt må plukkes opp, og hvor er nøkkelen til porten?
 

Passe vanskelig

Åtteåringens dom var klar: Dette ville han ha sittet og spilt så lenge han fikk lov. For ingenting var for vanskelig, men heller ikke så lett at det ble barnslig.
Det var lett å forstå hva han skulle gjøre, men vanskelig nok til at det ble en utfordring.

Terningkast? En klar femmer – og det var før han hadde rukket å bygge ferdig Il Tempo Gigante. Og da ville det bli en sekser, var han sikker på.

35-åringens dom er like klar: Flåklypa er et utrolig sjarmerende spill som tåler overgangen fra PC-skjerm til DS godt. Oppbyggingen mot billøpet, som ligger der som en gulrot i det fjerne, gjør det vanskelig å legge spillet fra seg: bare LITT til, en premie og bildel til, så skal du få det tilbake, lille venn.
 

Bonus

Følelsen av å være et sted man kjenner er bare en bonus, og nostalgien fra fetteres barnebursdager blir glasuren på toppen.

For dette er et deilig, ufarlig og tvers gjennom koselig spill, som gutta mine slett ikke trenger å gjemme seg under bordet for å spille. Og det kan godt hende det i ren distraksjon havner i veska mi neste gang jeg skal slå i hjel litt tid på bussen.