Nesten Creedence på 3055-festivalen

Jeg tror de fire lokale guttene Tor Erik Fredheim, Vegard Børsum Holmen, Mats Faugli og David Smith har langt bedre utsikter på lørdagskvelden når de kommer med sitt Creedence Clearwater Revival-show igjen. For tidvis er det riktig trivelig og Creedence-virkelig å være i deres selskap.

De har det riktige antrekket med sine rutete tømmerhogger-skjorter. De har den rette hårlengden, og den unge og litt virile countryrock-attityden som John Fogerty og hans menn hadde på 60/70-tallet. Fra å ha kikket vel mye på skotuppene sine i starten leverte de etter hvert flere bevis på at de klarer å stramme seg opp og underholde publikum på beste sørstatsmaner.

Det handler vel mer om å ta av håndbrekket og ha det mer åpenbart gøy på scenen enn rent musikalske begrensninger. Fortunate Sons er et habilt coverband som tar mye av det Creedence Clearwater Revival var så folkelige og gode på i countryrockens ånd på kornet. Med mer folk, mer støy, mer svette og kort sagt flere hevede halvlitere på lørdag ville nok dette blitt en annen anmeldelse.

Konserten torsdag føltes, sikkert også for bandet, som en halvbra generalprøve. Rytmeseksjonen tidvis slarkete og med dårlig timing, men det tok seg pent opp etter hvert. Tor Erik Fredheim er en naturlig John Fogerty i bandet, og han er uredd nok til å begeistre sitt publikum. Med ammunisjon som ”Lodi”, ”Born on the bayou”, ”Molina”, ”I heard it through the grapevine”, ”Proud Mary”, ”Lookin out my backdoor”, ”Have you ever seen rain”, “Bad moon rising” og “Midnight special” jobber han nesten like kompromissløst og hardt som forbildet med å få det til å sitte.

Belønningen torsdag var å klare å få de frosne menneskene som satt tilbake etter Bye og Rønning showet til å ta nesten helt av. Med siste del av konserten og et skikkelig rock'n roll-punktum med ”Good golly miss Molly” viste de at det kan bli mer enn ”nesten Creedence” i den nære fremtid. Kanskje allerede lørdag!