Møt mannen bak
Se & Hør-filmen

DRAMMEN: Terje Rangnes måtte gi klar beskjed til klipperne på filmen. Filmen om Se og Hør, «En helt vanlig dag på jobben», må ikke bli en dvelende affære:

- Publikum skal slippe å bli skravlet til inne i kinomørket.

Altså: Fri for dødpunkter og hele tiden med klisjeene på en armlengdes avstand.

- Gidder ikke flagge

Det skal være en film for sånne som Terje Rangnes fra Konnerud. Sånne som kjeder seg lett. Sånne som henger opp slike lapper på klipperommet. Men hva slags person er egentlig Terje Rangnes?

Akkurat det vil han egentlig ikke si så mye om.

– Sivilstatus gidder jeg ikke å flagge i DT, nei.

Drømmeprosjekt

Noe vet vi uansett om den 43 år gamle regissøren fra Drammen. Han utdannet seg til nyhetsjournalist, men endte i Barne-TV.

Han har blant mye annet regissert kortfilmen «Redd Barna» og ungdomsserien «Fjortis». Han liker å fiske og gå på ski.

Og venner og kolleger mener humoren er hans beste våpen. Men han krymper fort når humoren blir ellevill. Trekker seg unna når klisjeene blir for åpenbare. Og er i det hele tatt gått rimelig lei all åpenheten som preger samfunnet for tiden.

Akkurat det siste får han mulighet til å si noe om med den premiereklare filmen.

– Dette er et drømmeprosjekt for meg. For en gangs skyld føler jeg at jeg har falt borti noe jeg opplever som en viktig film.

(Artikkelen forsetter etter filmtraileren)

Se filmtaileren til "En helt vanlig dag på jobben"

 Regissøren mener fredagens premierefilm er viktig av to årsaker. For det første tror han den kan si noe til folk som har mistet seg selv i karrierejaget.

– Suksess, medgang og smiger gjør at mange fort blir fartsblinde. Jeg tror dette kan fungere som en vekker for enkelte som har mistet sin moral på veien, sier han.
For det andre tar filmen opp «åpenhetssamfunnet».

– Vi lever i en åpenhetskultur der synlighet er det sterkeste kriteriet for suksess fra du er 12 år gammel. Folk skal «stå fram» og «snakke ut» om sin mørke historie, særlig når de selv trenger PR. Det gjør meg litt kvalm. Det er ikke på det private plan vi trenger større åpenhet i samfunnet, sier han.

Terje Rangnes ser ingen grunn til å bidra til åpenhetssamfunnet. Ikke engang med sivilstatus altså.

Et forslag om å møtes i hans leilighet i Oslo, blir høflig avvist.

– «Hjemme-hos-intervju» har jeg svært liten tro på gitt ... Har nettopp laget film om Se og Hør, svarer han da Drammens Tidende spør om den saken.

Ingen skandale

– Her var det mange ja.

Terje Rangnes kommer slentrende inn døren og rekker å være ironisk før han setter seg. Vertshuset Da Capo på Skøyen er nemlig helt folketom denne mandagen.

Rangnes forteller at filmen har premiere 12. mars. Og strekker hendene så langt bak han makter. Forteller at TV2 Underholdning presenterte det som «den nye skandalefilmen» da de la ut traileren på nettsidene. Bruker noen sekunder på å gni et par fingre i øynene før han fortsetter:

Velger tradisjonell lunsj

– Det er slett ingen skandalefilm. Skjelettene falt ut av skapet med boka. Vi har trukket ut den dramatiske essensen fra Håvards dokumentariske bok og laget en spillefilm, en fiksjonsfilm. Det stiller helt andre krav enn avsløringer og sensasjoner.

Rangnes kikker litt på menyen, legger den resolutt på nabobordet, tar den opp igjen, bestiller en Farris, «thaimat blir for mye så tidlig», vil ikke ha noe å spise, ombestemmer seg og går for et hjemmelaget karbonadesmørbrød med løk og speilegg.

Blikket veksler rastløst mellom å søke ut av vinduet og speide etter en servitør.

– Er det så mange her at det ikke går an å bestille? spør han.

Scene fra filmen

Det hadde nok vært lettere om Terje Rangnes hadde vært like sugen på oppmerksomhet som den fiktive skuespilleren Tom Frimann i filmen.

Det følgende er en scene fra «En helt vanlig dag på jobben». Frimann ringer selv og tipser bladet om en sak han gjerne vil at bladet skal lage:

– Du har vært hjemme hos meg. Du har vært på hytta mi. Husker du det oppslaget vi fikk den gangen?

Frimann blir stadig mer desperat i samtalen med en tilsynelatende lite entusiastisk journalist.

– At jeg forsøkte å begå selvmord. Det må være verdt 10.000 kroner!

Journalisten smiler.

– Frimann, det er greit. Du får 10.000. Men da skal jeg ha tittelen i presens: «Vurderer selvmord». Det er noe du tenker på nå.

«En helt vanlig dag på jobben» har premiere førstkommende fredag. Filmatiseringen av Håvard Melnæs’ beretning om jobben i Se og Hør møtes med større interesse enn hva Terje Rangnes er vant til.

Kanskje ikke så rart når kronprinsesse Mette-Marit, hennes far Sven O. Høiby og sladderpressens ansatte alle er sentrale figurer i filmen.

Første spillefilm

Og den beskrivelsen Håvard Melnæs ga av Se og Hør-redaksjonens arbeidsmetoder førte til presseetisk debatt om sjekkheftejournalistikk. Ikke så rart Terje Rangnes merker større medieoppmerksomhet enn hva han har gjort i de 15 årene han har jobbet med film og TV.

Dette er den første helaftens kinofilmen han har regissert. Manus er skrevet av Erlend Loe og Ingar Helge Gimle spiller Sven O. Høiby.

– Er det en slags debut for deg?

– Det har vært en myk overgang, siden jeg har laget flere TV-serier og kortfilmer tidligere. Forskjellen denne gangen er den enorme medieoppmerksomheten før premieren. Men filmen omhandler jo både kongefamilien, kjendiser og pressen selv. Sånt er jo pressen interessert i, sier han.

Komedie? 

Foreløpig er han usikker på hva slags sjanger filmen havner innunder. Er det en komedie? En svart komedie? Et dokudrama?

Men det er uansett ikke til å underslå at filmen kommer til å bli morsom. I «En helt vanlig dag på jobben» forholder man seg til blakke kjendiser, bisarre ulykker og familieforhold som det var annonsesalg.

– Det er en film med mye svart humor. Handlingen utspiller seg i en verden som er så absurd i seg selv at det ikke nytter å spille komedie av det. Den absurde humoren kommer fram uansett, man trenger ikke peke på den.

Blir sliten av komedie

For Rangnes er det viktig at filmens morsomme elementer ikke er oppkonstruerte. Verken Bård Tufte Johansen eller Harald Eia skal finne noe å parodiere.

– Jeg har et anstrengt forhold til komedie. Selv om det kanskje er det som ligger lettest for meg.

– Hvorfor anstrengt?

– Jeg blir veldig sliten av komedie som ikke har noen forankring i virkeligheten. Men jeg har utrolig sans for komedier som «The Office» og Roy Anderssons filmer.

Skulle bli nyhetsjournalist

Det var egentlig nyhetsjournalist Terje Rangnes skulle bli. Han utdannet seg til TV-journalist på Høgskolen i Volda.

Vel ferdig med skolegangen endte han likevel opp i NRK i 1996. Statskanalen trengte en mann. Barne-TV var kvinnedominert og Terje Rangnes steppet inn i jobben.

Ganske så tilfeldig ifølge ham selv.

Tilfeldig var det kanskje også at han endte opp som regissør i det hele tatt. Det begynte med at han lagde korte sketsjer i Barne-TV. Så fikk han regissere Egil og Barbara, en ungdomsserie om forelskelse som gikk over 28 episoder på Midt i Smørøyet.

Gjennombruddet kom i 2001 med TV-serien Fjortis, også for NRK.

– Den fikk jeg gratis. Jeg fikk bare beskjed om å lage en dramaserie over seks halvtimer om hva jeg ville.

Ole Ingvaldsens Nitime-stemme

Året etter kom spillefilmen «Folk flest bor i Kina». Denne besto av åtte kortfilmer som hver var inspirert av et politisk parti. Store navn som Sara Johnsen og Hans Petter Moland hadde regi. Det hadde også Terje Rangnes som ble prisbelønnet for kortfilmen med tittelen «Redd Barna» om Fremskrittspartiet.

Senere fortsatte han med å lage den Ricky Gervais-inspirerte komiserien «Fremtiden kommer bakfra» på NRK.

Og Terje Rangnes er også kjent som stemmen til karakteren Ove Ingvaldsen, malermesteren fra Drammen, som jevnlig ringte inn sin mening på Nitimen. Nå har Ingvaldsen hatt halvannet års pause, men Rangnes utelukker ikke at han tas opp igjen.  

Ikke brautende

Som regissør skiller nok Terje Rangnes seg fra den gemene hop hva arbeidsmetoder angår.
– I denne bransjen er det mange som tar mye plass. Det er mange egoer, men Terje oppfattes nok som mindre brautende. Samtidig får han veldig mye respekt av de han jobber sammen med, sier Vibeke Fürst Hagen, mangeårig samarbeidspartner i NRK, blant annet på «Fjortis».

Hun trekker også fram humoren som et av særtrekkene til regissøren fra Drammen.

– Det er alltid morsomt å jobbe med ham, sier Fürst Hagen. 

- Han må hele tiden videre

– Humoren er hans beste våpen. Men han driver ikke på med «rorbulatter»-ting, sier Ørjan Karlsen i Folk Flest Filmproduksjon.

Da han sikret seg filmrettighetene til Håvard Melnæs’ bok, skjønte han straks at Terje Rangnes var rett mann for jobben.

Nettopp på grunn av humoren. Utålmodigheten. At han kjeder seg fort. Og evnene til å fokusere fullt og helt på oppgaven han har foran seg.

– Han gidder ikke dvele. Han må hele tiden videre. Og samtidig har han energi som et duracellbatteri. Han har jo jobbet 15-timersdager i tre måneder, sier Karlsen som ble kjent med Rangnes da de begge studerte i Volda.

Den totale konsentrasjonen har muligens noe av skylden for at han kan være ganske så distré.

– Litt som de geniale professorene i matematikk som er så konsentrert om det de driver med at de glemmer alt det andre, sier Fürst Hagen.

Se og Hør-filmens regissør håper også filmen kan gi Sven O. Høiby en oppreisning.

Betent familiehistorie

– Vi har vært veldig bevisste på at vi har med en betent familiehistorie å gjøre. Jeg tror filmen gir Sven O. atskillig mer respekt enn hva samtiden og media gjorde. Det var ikke bare Se og Hør heller. VG var nesten verre, og nesten alle landets stand up-komikere lo av ham. Han var en riksklovn. Men her gjør Ingar Helge Gimle et respektfullt portrett av mannen, mener Terje Rangnes. 

Rangnes tror filmens publikum vil forstå at Sven O. ville det beste, men ødela for seg selv hele tiden.

– I filmen er dette en karakter man blir veldig glad i, sier han.

Når Terje Rangnes ikke lager film og TV-serier jobber han gjerne med reklamefilm. Noen ganger som regissør. Andre ganger leser han inn stemmen.

– Det er mange ufattelig dårlige ideer ute og går i reklameverdenen. Men man må ha noe å leve av mellom prosjektene også. Så det er bare å ta på seg miniskjørtet og la kunden betale, hehe. Det er jo ikke i reklamefilmer du skal briljere som regissør. Du skal hjelpe en kunde å selge vaskemidlene sine.