EN OASE. Marienlyst er en oase midt i Drammen, mener seniorkonsulent Jan Jørgen Skarre (t.h.) i Sparebanken Øst, som har gitt en kvart million kroner til å rekonstruere hagen fra 1760-tallet. Sjefkonservator Einar Sørensen er glad for den sjenerøse gaven. FOTO: RUNE FOLKEDAL

Kjøp bilde

Marienlyst hage skal tilbake til fordums prakt

Den historiske 1700-talls hagen på Marienlyst skal tilbake til fordums prakt.

Annonse

FRA 1810. Dahms prospekt viser Marienlyst fra ca. 1810. FOTO: DRAMMENS MUSEUM

Kjøp bilde

ELVEGRUS. Hageveiene får topplag med elvegrus.

Kjøp bilde

BEVART. Hagen var bevart da Marienlyst ble museum i 1911. Bildet er trolig fra rundt 1920. FOTO: DRAMMENS MUSEUM

Kjøp bilde
Annonse

DRAMMEN: Nye hageveier er anlagt der de opprinnelig lå.

Neste år får de skårne gresskanter og elvegrus.

Stauder skal plantes neste år for å stå i full blomst til byjubileet i 2011.

Les også: Graver frem hagen

Sjenerøs gave

Det er en sjenerøs gave fra Sparebanken Øst som gjør det mulig å rekonstruere Marienlyst hage.

– Vi søkte om 250.000 kroner og fikk 250.000 kroner, sier en fornøyd sjefkonservator Einar Sørensen og tar imot sjekken fra seniorkonsulent Jan Jørgen Skarre fra den gavmilde banken, som i fjor ga penger til restaurering av marmortrappene.

– Marienlyst er en oase midt i byen. Vi ønsker at den skal vise seg fra sin beste side til byjubileet, sier Skarre og ser seg rundt i hagen der anleggsmaskinene foreløpig råder grunnen.

Fra 1760

Marienlyst hage er den del av museumsparken som ligger mellom Marienlyst gård og lysthuset ved Bjørnstjerne Bjørnsons gate.

Hagen er på 1,6 mål og ble anlagt sammen med Marienlyst gård i årene 1760 til 1790. Siden den gang er gangveiene noe omlagt.

– Mens andre lystgårders hager i Drammen for lengst er forsvunnet, er denne opprettholdt som hage hele tiden, som en av svært få. Den var bevart i 1911 da Marienlyst ble museum, sier Einar Sørensen og viser vei til lysthuset, der vegetasjon har veket plassen for gangvei rundt huset.

På arkeologisk grunn

Einar Sørensen har ledet et fagprosjekt for å gjenskape den opprinnelige hagen.

Med undersøkelse av kilder og foto og arkeologisk undersøkelse med midler fra Buskerud fylkeskommune.

Lag for lag er hagen blitt avdekket, for at man skal kunne påvise hvilke av de synlige elementene som stammer fra den opprinnelige hagen.

– Et omfattende arbeid. Dette er arkeologisk grunn, man roter ikke i Oseberghaugen, sier Einar Sørensen

Topplag av elvegrus

Utgravningene avdekket den aller eldste hageveien mellom hovedhuset og lysthuset.

– En av arkeologene trodde at lysthuset var flyttet fra 1760-årene, men det har alltid ligget der det ligger, forklarer Sørensen.

Den eldste veien har flyttet litt på seg ettersom det ble lagt på nye gruslag. Men nå er den tilbake i sin opprinnelige trasé.

Foreløpig i hardpakket subus, men når de tilsådde gresskantene er skårne, får den et nytt topplag av elvegrus.

Gamle planter

Einar Sørensen er glad for at Marienlyst hage føres tilbake til fordums prakt. Hagen har vært forsømt.

Drammens Museum har sett behovet i mange år, men det har alltid vært et eller annet mer presserende vedlikeholdsbehov.

– En lekkasje i taket er viktigere enn en velstelt hage. Derfor er vi glade for at vi fikk disse øremerkede midlene, sier Einar Sørensen.

– Neste år skal vi plante. Jeg har en lang liste med latinske navn. Gamle planter fra 1760-årene da hagen ble anlagt, legger han til.

 
comments powered by Disqus

Bli venn med Drammens Tidende på Facebook: