Jonas Svartberg Arntzen (t.v.) og Øyvind Svaleng angriper holdningen om at «boka er kongen» i norske bibliotek. Begge jobber på Drammensbiblioteket og mener dataspill er like viktige kulturuttrykk som bøker.
Kjøp bildeMannlige bibliotekarer vil ha færre kvinnebøker og flere dataspill på bibliotekene
Disse to vil ha færre bøker for kvinner over 40 år og flere dataspill på bibliotekene.
DRAMMEN: Bibliotekarene Jonas Svartberg Arntzen og Øyvind Svaleng mener tiden er inne for å ta grep. Slik de ser det, preges landets bibliotek av slapp ungdomssatsing, vegring mot digitale låneløsninger og et tilbud rettet mot kvinner over 40. De mener dataspill er en like viktig kilde til kunnskap som bøker. Og at så lenge biblioteket er en kvinnebastion, holdes ungdommen ute.
– Tilbudet i norske folkebibliotek er ubevisst rettet mot kvinner over 40 som leser mye skjønnlitteratur, med innslag av mer eller mindre helhjertede spesielle satsingsområder, typisk barn og innvandrere, sier Svartberg Arntzen og Svaleng.
Popkultur
Begge frikjenner imidlertid sitt eget arbeidssted, Drammensbiblioteket, som har satset stort på tegneserier, popkultur og dataspill. At folk bruker lånekortene sine på sistnevnte er, i deres øyne, vel så viktig som at de låner «høyverdig» skjønnlitteratur.
– Ja, tenk bare på engelskkunnskapene og de sosiale ferdighetene man får av å spille dataspill, sier Svaleng.
– I landets bibliotek er boka det egentlige målet. Hvis man tilbyr dataspill er det ofte med et ris bak speilet: At ungdommen låner med seg en bok på vei ut. For oss er det like viktig at de spiller som at de leser bøker, sier Svartberg Arntzen.
Satser ungt
Drammensbiblioteket har hatt stor suksess med sin populærkulturelle ungdomssatsing. Popkultavdelingen tilbyr fagbøker om både populær og smal kultur. Statistikken viser at en gjennomsnittlig popkultbok lånes ut sju ganger i året, mens en vanlig fagbok i snitt lånes ut en gang i året. Dataspillene lånes ut hele 50 ganger i året, men disse er bare til bruk inne i bibliotekets lokaler på Papirbredden.
– Det er for mange bibliotekarer i norske bibliotek, sier Jonas Svartberg Arntzen. Da han tok bibliotekarutdanningen ved Høgskolen i Oslo var tre av fire studenter kvinner.
Resultatet er en ensretting av landets bibliotek som i det store og det hele styres av kvinner med lik smak.
Bevisst
– Veldig mange bibliotekarer er kvinner over 40. Boksamlingen vil nok speile det fordi vi ubevisst foretar innkjøp som passer vår smak. Men i de siste årene er vi blitt mer oppmerksomme på dette, og prøver å kjøpe inn litteratur som er attraktiv for andre grupper, sier biblioteksjef Anne Foss i
Øvre Eiker kommune.
I Øvre Eiker er det bare kvinnelige bibliotekarer. Her er det heller ingen satsing på dataspill, og ungdommen er en vanskelig gruppe å få inn i hovedbiblioteket.
– Vi har trangt med plass, få steder å sitte og mange bøker med ryggen ut. I høst utvider vi hovedbiblioteket og håper da vi kan gjøre det mer attraktivt for ungdom, sier Foss.
Nedre Eiker har kun pedagogiske dataspill myntet på de aller minste.
eikerungdom.no
– Dataspill er jo et kulturuttrykk som nye generasjoner forholder seg til og det er viktig at bibliotekene er med på det. Det kan være at vi gjør noe med det i fremtiden, sier Nedre Eikers biblioteksjef Pål Ødemark.
I samarbeid med Øvre Eiker skal de i høst lansere nettstedeteikerungdom.no for å møte ungdommen på deres banehalvdel.
– Vi håper å trekke ungdommen til biblioteket gjennom den siden, sier Ødemark.
Mener du det er for mye kvinnebøker på biblioteket? Delta i debatten under!