Knall festivalavslutning
- The Seatsniffers leverte et show i verdensklasse, skriver DTs anmelder.
Nede På Stasjonen-festivalen, Lierbyen
Konsert: The Seatsniffers
Lørdag 2338 - 0100
Publikum: ca 2-300
Belgiske The Seatsniffers var hentet inn som headlinere på årets utgave av Nede På Stasjonen festivalen i Lierbyen. Og der Belgia ”bare” nesten gikk til topps i Melodi Grand Prix noen få kilometer unna klarte dette ultimate rock’n roll-bandet å frelse alle som valgte festival for musikkens del en kjølig junikveld!
Større spilleglede, større happy-faktor og større forståelse for faget rock’n roll skal du lete lenge etter. The Seatsniffers var favoritter hos den forrige generasjonen som styrte Union Rock i Drammen, og spilte derfor der flere ganger for noen år siden. Konserten i Lierbyen var et kick fra ende til annen og bekreftet at Dave Edmunds og Gene Vincents rock’n roll-fot med røtter i 50 og 60-tallet lever videre med belgisk virtuositet og spilleglede.
Etter undertegnedes mening var dette den ultimate konsertopplevelsen. Etter liungenes hode var det tydelig et bra band å danse til men ikke så mye mer. Publikum var mer opptatt av seg selv enn å gi bandet den kredit de fortjente. Et bra festivalpublikum, men et dårlig konsertpublikum det må sies. Når bandets norske promotor Steinar Kallander måtte spørre publikum ”hallo, hvor er dere” for å få respons og interesse for noen gnistrende ekstranummer sier det det meste.
Med pønk og rockabillyrockerens innstilling leverte The Seatsniffers et rock’n roll-sett du sjelden ser maken til på norsk jord. Fra tittelsporet ”Shakedown” fra et av deres tidligere album, til hyllesten av legenden Alex Chilton med hans klassiker ”Bangkok”, til deres eminente versjon av 50-talls klassikeren ”Treat her right”, som for øvrig George Thorogood har gjort en fantastisk versjon av i nyere tid, var det full klikk for alle som digger klassisk rock’n roll med country og blues i kantene.
Tom Dice fikk jubelbrus fra tusener i Telenor Arena for en helt ok James Blunt-kopi. Seatsniffers måtte ta til takke med lunken respons fra et par hundre mer eller mindre interesserte hender i Lierbyen selv om de leverte et show i verdensklasse. Verden er hard – men kunsten lever videre!
Johnny Andreassen
