Kjent and i fri stil

Etter suksessen med forestillingen «Snehvit» i 2009, har Brageteatret på nytt laget sin versjon av et kjent, gammelt eventyr. Dramatiker Espen Aukan har også denne gangen tatt seg de friheter en moderne dramatisering krever, uten at det opprinnelige eventyret forsvinner.

Sceneversjonen av «Den stygge andungen» evner tvert imot å utvide H. C. Andersens gamle eventyr, i den forstand at den åpner for nye tolkninger og perspektiver. Tidsriktig, ja vel, men som publikum og forelder kjøper jeg gjerne tilleggsbudskap av typen «du er deg» og «følg din drøm».

For ikke å snakke om gjengangerreplikken som den utenstengte andungen lærer av Lillepus (Hanne Skille Reitan) på gården, og som noen og enhver kan ha nytte av iblant: «Og så da?»

Til tross for at forestillingen kan sies å appellere til «idol-generasjonen», blant annet gjennom komiske referansereplikker som «Du kan begynne når du er klar», er den befriende rolig og vakker sammenlignet med mye av det som tilbys barn og unge idag.

Scenograf og kostymemaker Christine Lohre har skapt et enkelt scenebilde som veksler mellom det glade, lyse, fargesterke og mørke, mer avdempede toner.

Andedammen (som viser seg å være en vaskebalje) danner sentrum i et eget lite renhetsunivers der renhetsaspektet står i grell kontrast til de skitne metodene som blir brukt for å holde «den stygge andungen» (Eldar Skar) nede.

Alt dette fremheves fint av Maria Zahls sminke og Thomas Evensens lysdesign. For ikke å glemme musikken. Når hørte du sist Fader Jakob på en moderne familieforestilling, samtidig som det også var plass for et ekte bakgårdsband?

Det er spennende hvordan denne forestillingen synes å stole på sin egen styrke. Fredagens  respons fra publikum tjente som bekreftelse på at barn ikke trenger masse støy og bevegelser for å holde konsentrasjonen i halvannen time, såfremt det som vises er i stand til å berøre.

Og da er vi framme ved skuespillerne, som med ulike stemmeleier, dialekter, bevegelser og annet tilførte hver sine dyreroller troverdig personlighet, i den grad at de framsto som individer mer enn som dyr.

Spesielt mobbescenene, der de to andesøstrene (Line Heie Hallem og Sarah Mc Donald Berge) demonstrerer alle klassiske knep for utestenging av lillebror, er som sakset ut av virkeligheten. Dermed er forestillingen også en gave for de som er så heldige å se den i regi av Den kulturelle skolesekken.

Les flere kulturnyheter fra dt.no