Karin Fossum aktuell med "Varsleren"

DRAMMEN: Hvorfor skal hun det når avisen og mopedkjørende ungdommer i Sylling gir så mye inspirasjon?

– Ingen er så farlige som dem som ikke har noe å miste, sier Karin Fossum og nevner Johnny Beskow.
Denne 17-årige varsleren som putrer rundt på mopeden og skaper furore i bygda.

Dagbladets fagjury kåret i sommer Fossums «Elskede Poona» (2000) som tidenes beste norske krimroman.

Den tiende romanen med førstebetjent Sejer handler om døden, men er ikke lik andre krimromaner.

– Når journalister sier at alle krimromaner handler om døden sier jeg: Nei. De handler om å drepe.

Helvete er løs over tastaturet

Først finner en mor sin åtte måneder gamle datter i en blodpøl i barnevogna. Så ser en eldre kvinne sin egen dødsannonse i lokalavisa.

Førstebetjent Sejer får et postkort med påskriften «Helvete begynner nå». Sammen med makker Skarre må han løse en sak ulik alt de noensinne har stått overfor.

Karin Fossums sjette kriminalroman med Konrad Sejer i hovedrollen er også kjøpt av utenlandske forlag.

– Hør her: Jeg bor på bygda og det er dårlig med busser, sier Fossum. Hun bryter opp hver arbeidsdag med å ta treåringen Tintin, en welsh corgi på 20 kilo, ut på tur langs Vestsideveien og inn i marka.

– Da ser jeg ofte disse spinkle 17-åringene på moped putre forbi i 50–60 kilometer i timen.

Dermed har hun et omriss av en karakter. En karakter som kanskje kan bo med sin tungt alkoholiserte mor? Som ikke har noe å miste.

Og når Karin Fossums fingre løper over tastaturet bryter helvete løs.

Vi mister alt i løpet av livet

– Det er et faktum at vi kommer til å miste alt vi har karret til oss i løpet av et liv. Men i vårt rike land later folk som om ingenting skal skje. Da er det spennende å introdusere en person som står utenfor tryggheten, sier Fossum.

Karin Fossum har tidligere vunnet krim/thriller-klassen under den prestisjetunge Los Angeles Times Book Prize-utdelingen med boka «Elskede Poona».

På et punkt kan «Varsleren» nesten minne om en David Lynch-film. Her finner du kjernefamilien med rododendron og lønnetre i hagen.

Paiene tas ut av ovnen når de er akkurat passe gyllenbrune og alt er fryd og gammen. Slikt varer selvfølgelig ikke i en roman signert Karin Fossum.

Skumle Lars Monsen

Bokens skumleste øyeblikk er ikke babyen i blodpølen. Det får vi når Lars Monsen kommer padlende i en kano.

Krimdronningen fra Lier bryr seg nemlig ikke det dugg om å være sjangertro.

– Jeg er så opptatt av forbrytelser at jeg sikkert hadde jobbet på Kripos om jeg ikke ble forfatter. Men jeg kan ikke gå på jobb og skrive etter et sett med regler, sier hun.

Der tradisjonell krim gjerne leker med leserne, sender dem på blindspor og avslører morderen på overraskende vis til slutt, har Fossum en mer psykologisk tilnærming.

Drammen er ideell for krim ala Fossum

Karin Fossum leser mye når hun ikke skriver. Det kan være rettsmedisinske rapporter eller norsk samtidslitteratur, gjerne forfattere som skriver uten å være redd for å miste lesere. Gjerne Dag Solstad og Karl Ove Knausgård. Hun leser bare ikke krim.

– Grepene blir så kjente for meg. Når jeg leser vil jeg ha noe annet, sier Fossum.

En time er gått og fortsatt er kun det ene innebordet på Glass opptatt. Fossum sitter med ryggen vendt mot en smekkfull uteservering. Ikke se bort fra at Fossum finner en karakter til sin neste bok når hun forlater intervjurunden.

– Jeg kommer nok til å bruke Drammen mer i bøkene mine framover. Byen er ideell, akkurat passe stor.