UTTRYKKSFULLT. I halvannen time kunne en nesten velfylt studioscene nyte av noe så enkelt som et lass med varme følelser og en flott uttrykksfull kvinnelig stemme, mener vår anmelder da Vigdis Wisur tolket Eva Cassidy. FOTO: NILS J. MAUDAL
Kjøp bildeHalvannen time følelser
Etter hvert kom lommetørklene fram. I halvannen time kunne en nesten velfylt studioscene nyte av noe så enkelt som et lass med varme følelser og en flott uttrykksfull kvinnelig stemme.
At Vigdis Wisur hadde med seg en bra gjeng musikere betydde lite selv om det ga en viss ramme. Det var Vigdis tolkning av Eva Cassidys måte å fremføre kjente sanger på og hennes forståelse og fortelling om personen Eva som ga konserten dens dype innhold, og som gjorde at ingen kikket på klokken og at man av og til bare lukket øynene og virkelig kjente nervetrådene i kroppen flomme over av innlevelse og nytelse.
Det beste med denne konserten var det å lukke øynene og virkelig nyte sangen. Ikke at dama ikke var pen nok, men stemmen var så skjør, fullmoden, vakker og tilstede at man fikk mer ut av den ved å lukke øynene.
Det eneste som av og til skjemmet konserten var at bandet spilte så høyt at stemmen ikke kom godt nok frem, og gitarist og ektemann Frank Wisurs forkjærlighet for effektgitarspill. Å spille pålesset keyboard på gitaren er ikke så veldig kult, og jeg føler at det ødelegger litt for den jordnære og følelsesladete skjønnheten ved Eva Cassidys musikk. Det hadde vært mye finere med klassisk akustisk gitarkomp etter min mening.
Omgitt av 10 store kubbelys, leverte husmoren fra Borge ved Fredrikstad likevel mange bevis for at også det å være en coversanger kan ha stor verdi når følelsene så til de grader er med.
Vigdis vant som mange kanskje husker "Beat for Beat" på NRK høsten 2003 der hun sang Eva Cassidys versjon av Stings nydelige "Fields of gold". Da hun mot slutten av konserten sang denne, var små diskrete lommetørkler flittig i bruk. Det ble ikke bedre når hun avsluttet konserten med den siste sangen Eva Cassidys spilte inn, "I know you by heart" som handler om det å miste noen, da Eva var syk av kreft og visste at hun snart skulle dø.
Og helt til slutt Eva Cassidys personlige tolkning av "What a wonderful world" som var den sangen Eva valgte seg da hun full av morfin og med gåstol stavret seg frem til scenen da de nærmeste arrangerte en hyllestkonsert for henne rett før hun døde. Da hadde også jeg bruk for en liten serviett.
Vigdis Wisur klarte på sitt naturlige vis å hylle Eva Cassidy med en følelsesladet og flott konsert hvor det også var mye humor tilstede. Vigdis ga mye av seg selv og sånn sett var Eva Cassidys ånd virkelig tilstede.
Johnny Andreassen
