Hagan tok helt av

Konsert Hagan Bluesfestival:
Earl Thomas
Lørdag 23.35 – 01.00
Publikum: ca. 700

Jeg kan ikke love at samtlige ca. 700 deltakere på Hagan Bluesfestival vil skriver under på at festivalens headliner var en kanonsuksess, men de som fortsatt hadde beholdt fokus på begge øya nærmere midnatt fikk seg en tur til soul-heaven som var helt på høyde med Sam & Daves velmaktsdager ca. 1968.

Soulsangeren fra Memphis hadde med seg et imponerende (og ungt) band med to blåsere, to gitarister, pianist og rytmeseksjon. Det er lenge siden noe så Stax-vitalt som dette har svingt seg på norske festivaler. Jeg har sett Earl Thomas på Notodden Bluesfestival for mange år siden. Den gang var han en uredd sceneartist. Nå eier han scenen – og publikum.

Rask til å ta i bruk catwalken ut til publikum ble det mange håndtrykk og tett kontakt med et publikum som ved scenekanten virkelig lot seg rive med. Jeg tror ingen andre artister i Hagan Bluesfestivals unge historie har fått publikum til å danse og synge med som Earl Thomas klarte. Sånn sett er suksessen med årets headliner solid nok. Remme Brothers sto nok for festivalens magiske øyeblikk med en The Band-klassiker, men Earl Thomas fikk publikum til å danse og synge med. Og det er det festivaler i første rekke handler om. Festen!

Earl Thomas elsker Norge. Han sier det, mange sier det, men han mener det. Selv etter det offisielle programmet inkludert et ekstranummer ville han ikke slutte. En av festivalens folk hadde spurt etter Chuck Berrys ”Johnny B. Goode” bak scenen. Etter en rask konferanse med sine bandmedlemmer om de kunne låten ble det tommelen opp. Og en herlig slutt på festen. For dette var en fest. Soul/ blues og r&b-festen som minnet om hva Sam & Dave en gang var. Hva Blues Brothers-filmen handlet om egentlig musikalsk. Å synge, å danse, å smile og ha det gøy. Fra budskapet i hans ”Soulshine” til ”Bo Diddley”-klassikeren danset de som hadde to føtter. Hele kvelden og natta til de ble jaget hjem!