stengte dører. Det er vanskelig å finne en snakkende munn på Norlis hovedkontor i Drammen. Kontorets videre skjebne er ukjent. FOTO: REIDAR HALDEN

Kjøp bilde

Fra sykkelbud til Aschehougs buk

Fallet til Norli kan ha vært uunngåelig. Dette er en historie om en kremmerfamilie, en bokkjede og et milliardeventyr.

Annonse

GODE TIDER. Familien Lauritzen i gode tider. Fra venstre: Pål-André Lauritzen, Arild D. Lauritzen og Bent-Håkon Lauritzen. foto: rune folkedal

Kjøp bilde

forlagssjefen. Når William Nygaard først snakker, er han klar på hva som var Norlis problemer. FOTO: SCANPIX

Kjøp bilde
Annonse

– Ja?
– Er du forlagssjef William Nygaard?
– Du kan ikke ringe hit, ring 001.
Piip... Piip
Vi har ringt til Aschehougs forlagssjef William Nygaards telefon og blitt henvist til hans personlige sekretær.
Sent tirsdag kveld sendte Nygaard ut en pressemelding om at forlaget vil kjøpe opp Lauritzen-familiens halvdel av Norli-Gruppen. Dermed kan det som blir igjen av Norlis kontorer bli flyttet ut av Drammen.
Mellom 50 til 75 stillinger skal kuttes.
Flere bokhandlere står i fare for å bli lagt ned.
Rrrriing. Pipipipi... Rrriing.
Hverken sønner eller far Lauritzen tar telefonen. Det nytter ikke å møte opp på kontoret. Å ringe sentralbordet er fånyttes.
Hovedtillitsvalgt vil ikke svare på spørsmål. Butikkmedarbeiderne har fått munnkurv.
Det er raskere å komme gjennom Ulysses enn det er å få vite hva som skjer med Norli nå.
Det hele begynte med en modig mann ved navn Ragnvald Lauritzen som startet opp Drammen kristelige bokhandel i Børsen i 1935.
– Det var på nære nippet at han fikk starte. Flere mente at byen hadde nok bokhandler akkurat da. Men far var sta. Han ga seg ikke på harde møkka! sa sønnen Arild Lauritzen i et portrettintervju fra 2004.
sykkelbudet. Lokalhistoriker Tor Adler Knutsen forteller om at gamle Lauritzen hyrte inn et tsjekkisk sykkelbud til å sykle rundt med lesehefter.
– Man kunne abonnere på dem og sette dem sammen med bøker. De hadde tema som Norges Zoologi og Annen verdenskrig, forteller Adler Knutsen.
Lauritzen var lillebror blant byens bokhandlere, mens Lyche var storebror.
Men så tok Arild Lauritzen over, og det viste seg straks at kremmerblodet gikk nedover i generasjonene.
– Arild Lauritzen fikk til en avtale med en importør i Oslo, og fikk dermed solgt kladdebøker tre øre billigere til skolene i Drammen. Dermed begynte skolene å også kjøpe skolebøkene hos Lauritzen, sier Adler Knutsen.
Den dag i dag er Norli, ifølge bokkjedens egne nettsider, den største leverandøren av skolebøker i landet.
Milliardeventyret. Lauritzen fikk etter hvert overtaket i Drammen, og begynte å flytte inn i flere butikker. I 2000 fusjonerte de med Aschehougs virksomheter innen bokhandel, og eide dermed halvparten av Norli Gruppen AS. På dette tidspunktet var det 600 medarbeidere og 40 utsalgssteder. I 2005 ble Lauritzens sønner Pål-Andre og Bent-Håkon, administrerende direktører i Norli. Pappa Arild Lauritzen tok over vervet som styreleder.
En voldsom ekspansjon begynte. I 2003 hadde Norli 850 medarbeidere på 60 avdelinger i hele Norge. Tre år senere var antall ansatte oppe i 1000 og butikkene hadde rundet 70 i tallet.
22. desember 2006 passerer Norli Gruppen én milliard i omsetning for første gang.
Tapene. I 2007 begynte Norli å tape penger. Resultatet før skatt viste 5,6 millioner i minus. Mot slutten av 2008 ble det klart at Norli hadde flere inkassosaker på seg. Bent-Håkon Lauritzen forklarte det med et datasystem der fakturaer hadde hengt seg opp og med at det var konflikt om det største kravet.
De siste dagene har også innføringen av et nytt IT-system fått skylden for Norlis fall.
Men er det så enkelt?
uunngåelig? Folk kjøper riktignok bøker som aldri før, men det er gjerne på nett eller billigbøker. I tillegg kommer elektroniske bøker som en raskt voksende trussel.
Førsteamanuensis Espen Andersen på BI mener både forlagene og bokhandlene har mistet mye av sin funksjon
– Burde bokhandlerne gjort noe annerledes?
– Når verden endrer seg, er det vanskelig å forsvare seg. Hva skal man med bokhandlere, kan man spørre. De som sier at de aldri vil lese en elektronisk bok, er de samme folkene som på 90-tallet sa at de aldri ville kjøpe mobiltelefon, sier Andersen.
Han tror at Aschehoug vil slite både som forlag og bokhandler.
Og den neste utfordringen for bransjen vil bli skolebøkene.
– Leksikonverkene er borte og det neste blir skolebøkene. Man vil gå over til elektroniske lærebøker, og jeg mistenker skolene for allerede å ha redusert innkjøpene, sier Andersen.

Det er ikke lenger nok med tre øre billigere kladdebøker. Den kremmerhistorien er over.


$BYLINE_ON$
Flere mente at byen hadde nok bokhandler akkurat da. Men far var sta. Han ga seg ikke på harde møkka.
Arild Lauritzen i et
portrettintervju fra 2004



 
comments powered by Disqus

Bli venn med Drammens Tidende på Facebook: