Terningkast 6

Fiesta med udødlige Pogues i Drammen

Iblant nesten spyttet han ut ordene og utstøtte noen herlige vræl.

Annonse
Annonse

Pogues fra London kombinerer pønkens energi og holdninger med irsk folkemusikk og den rølpete vokalisten Shane MacGowans fengende låter og nesten rørende tekster.

Det var for en gangs skyld fullt på Union da bandet holdt sin første norske konsert på 19 år. Mange hadde reist langveisfra, forventningene var høye og vi var spente på om alkoholproblemene til MacGowan (51) ville prege konserten.

De entret scenen til tonene av "Straight To Hell" med The Clash. Pogues hadde roller i denne 1987-filmen sammen med Clashs leder Joe Strummer, som faktisk var deres vokalist i 1991-92.

Se bilder fra konserten her

En tidvis kjederøykende MacGowan sang bra og pasjonert fra første stund, og allsangen fra et feststemt publikum runget på nesten alle de 23 sangene. Iblant nesten spyttet han ut ordene og utstøtte noen herlige vræl. Men mellom låtene snøvlet han så mye at knapt noen skjønt hva han sa. Jeg oppfattet "tusen takk" og enkelte låttitler. Og to av ekstranumrene dediserte han til noen: "Rainy Night In Soho" (en av veldig få ballader) til kjæresten Victoria, og "The Irish Rover" til avdøde Ronnie Drew fra Dubliners (som framførte denne store hiten sammen med Pogues i 1987).

MacGowan forlot scenen bare tre ganger. Under instrumentalen "Repeal of the Licensing Laws" fikk de sju andre middelaldrende medlemmene briljere på blikkfløyte, trekkspill, banjo, gitarer, mandolin og trommer. "Thousands Are Sailing" ble meget bra sunget av gitarist Philip Chevron, som ble kreftoperert i fjor. Og fløytist Spider Stacy brukte sin pønkete stemme på 1993-hiten "Tuesday Morning". Ikke alle vet at

Pogues holdt på i ytterligere fem år etter at MacGowan fikk sparken pga fyll i 1991.

Stacy slo ellers takten ved å dunke seg i hodet med et (riktignok mykt) metallfat under det løsslupne, Syden-aktige avslutningsnummeret "Fiesta", som var en hit i 1988. Da var stemningen selvsagt på topp hos et ekstatisk publikum som for eksempel sang refrenget allerede under munnspillintroen til "Dirty Old Town". Pogues innfridde stort på Union denne svette kvelden. Vi fikk høre alle de mest kjente låtene unntatt "Summer in Siam" og (forståelig nok) "Fairytale in New York". Også lyden var bra.

Les også: Pogues minus en

 

Bli venn med Drammens Tidende på Facebook: