Et rom med utsikt

ØVRE EIKER: Avistegneren og illustratøren har gjort seg ferdig med ukens to tegninger til Dagbladet når hun tar imot i sin lyse og hyggelige kunstnerhule i den gamle fabrikkbygningen.

Innredet med kjærlighet og omtanke av ektemannen Sean, designer og interiørarkitekt med røtter til England.

Kunsnerisk kommentar til avisspaltister

Siden 2000 har hennes personlige og karakteristiske strek vært en kunstnerisk kommentar til avisens spaltister.

For tiden er det Cathrine Sandnes, Knut Nærum, Haddy N"jie og Kjetil Rolness som deler lørdagene mellom seg. Søndag er det Hallgeir Opedal og Unn Conradi Andersen som deler sine familieliv med Dagbladets lesere.

- Veldig gode skribenter og veldig gode tekster. Når jeg leser teksten, får jeg stort sett bildet i hodet med en gang, sier den alltid smilende avistegneren med den nådeløse streken og ler sin smittende latter.

LES OGSÅ: Kunstnerne i Uldlageret

Jobber raskt

Fristen for å levere ukens to tegninger er fredag. Men denne uken skal hun være med på en bokmesse, og måtte gjøre tegningene ferdig torsdag, på tegnebrettet hjemme i Krokstadelva.

– Dagblad-tegningene lager jeg ofte hjemme, fordi jeg må jobbe så raskt, forklarer hun og byr på te og kjeks i frokostkroken hun deler med kunstnerkollega Vibeke Skramstad Strand. Lunsjen deler de med de andre syv kunstnerne i Uldlageret i kunstnerverkstedenes fellesrom.

Gunnlaug trives i Kunstnerfelleskapet i Uldlageret. Atelieret har utsikt over Vestfossen, det er høyt under taket og plass til tre skrivebord.

– I England hadde jeg en knøttliten arbeidsplass hjemme, sier hun om årene hun leverte tegningene på mail fra Bristol.

LES OGSÅ: Engleskare på Fredfoss

Sover på tekstene

Noen ganger har hun en hel dag på seg, andre ganger bare en halv dag.

– Det er avhengig av hvem som skriver teksten, sier hun. En riktig drømmesituasjon er når hun får teksten kvelden i forveien.

– Da får jeg anledning til å sove på det, og da ser jeg teksten ganske klart. Jeg ser alt i tegninger, tegninger som kommer opp når jeg leser en tekst, sier kunstneren, som aldri har fri. I sommer satt hun og laget Dagbladtegninger i et telt i Sverige.

Avhengig av svart kaffe

Gunnlaug Moen jobber best om morgenen. Hun er helt avhengig av macen sin, av skisseboken og pennesplitter. Og kaffe. Masse kaffe.

– Runi (Teigen) sa til meg at du Gunnlaug, du må være svart innvendig av all kaffen du drikker. Det blir helst halve kopper. Mange halve kopper, smiler hun. Den blide tegneren jobber raskt og konsentrert, hun lar seg ikke lett distrahere.

Hun jobbet med barna på fanget da de var små. Nå hører hun mye på radio. BBC Radio 1 henger igjen fra årene i England. På P2 er Knut Borge og Knut Reiersrud favorittene.

Tegnet for engelske aviser

Tegneren med røtter til Øya på Steinberg har også tegnet for engelske aviser, i selveste Financial Times og Guardian. Inntil finanskrisen i høst rammet hennes faste månedlige tegning i Guardian. Det er stor forskjell på England og Norge.

– I England er det art director som bestemmer. Norske aviser gir tegnerne stor frihet, sier Gunnlaug, som også synes at Norge har mange dyktige avistegnere. Iben Sandemose og dagbladkollega Finn Graff er to av de hun beundrer mest.

Skulle gjerne hatt mer tid

Gunnlaug Moen trives som tegner i Dagbladet og føler at hun har full tillit hos avisens ledelse og spaltister.

– I Dagbladet får jeg lov til å gjøre som jeg vil, sier hun. Økonomisk frihet får hun også. Med to tegninger i uken i Dagbladet, klarer hun å leve av kunsten sin. Men det blir lite tid til egne kunstprosjekt.

– Skulle gjerne hatt mer tid til å male og lage grafikk. Kanskje om noen år, sier kunstneren med et rom med utsikt.