Et eventyr i Drammen

The Pogues
Union Scene, fredag
Publikum: 1300
Varighet: 90 minutter

Det var en sen sommerkveld
På fabrikklokalet
En halvfull mann sa til oss: «Thank you very much»
Og så sang han med bandet
Rart og bedugget begynte det
Jeg begynte å tvile og drømte om en bedre Shane
Men så blir vi heldige
Irene kjører på
Alle får godfølelsen
Denne kvelden er for oss og Shane
Så hurra for fiestaen
Vi elsker deg Shane!
Jeg kan se for meg neste år
Om du kommer tilbake igjen*


Han sto oppreist hele konserten. Shane MacGowan, det musikalske og lyriske geniet fra Irland, som ved enkelte konserterer tidligere har vært så full på scenen at han så vidt har vært ved bevissthet.

Sjørøverlappen er borte fra i fjor, og mens bandet spiller ok, er MacGowans vokal mildt sagt rusten i begynnelsen. Det tar en halvtime før sangen hans sitter. Og når han tar en pause, og resten av bandet klarer seg selv, er det fint, men det mangler det store ekstra – Shane.

The sunnyside of the street blir vendepunktet, og når Shane synger «finere» og diksjonen begynner å sitte, blir bandet også bedre. Og blandet med det både punk og middelaldrende-infiserte publikummet som bidrar med allsang og dans på låter som blant annet Dirty old town, The Irish rover og Rainy Night in Soho får vi til slutt et lite «Fairytale in Drammen».

Forhåpentligvis tar ikke det blanke Shane hadde i halvlitersglasset på scenen knekken på ham snart. For vi vil gjerne at «See you next year», som en i bandet sa da de gikk av scenen etter to sett ekstranummer, blir noe av. En Pogues-tradisjon i Drammen? Ja, takk!

*Fritt diktet etter julesangen «Fairytale of New York» med The Pogues og Kirsty MacColl som bandet vel å merke ikke sang fredag.

LES OGSÅ: Irsk invasjon i Drammen

Se hvem som var på konserten!