Velspilt, men sært

DRAMMEN: Dessverre sparte de mange av godbitene til slutt og lot første halvdel av konserten være preget av låter fra deres nyeste album, «Leite etter lykka». Og instrumentalene var unødvendige.

Del på Facebook

De begynte med «Sjuk» (2010), der Lars Haavard Haugens gitarriff er inspirert av Rolling Stones' syttitallssound. Han spilte ellers steelgitar på «Råka ta ei pil», men kunne spart oss for sin lynraske instrumental på akustisk gitar midtveis i konserten. Hellbillies' turnékeyboardist Lars Chr. Narum kunne også spart oss for sin orgelimprovisasjon, som var klart inspirert av The Bands Garth Hudson og inkluderte noen toner fra «Du skal ikkje sova bort sumarnatta». Men han gjorde noen herlige gospelpianotoner på slutten av «På Ål stasjon». Vokalist Aslag Haugen spilte munnspill på sin vakre kjærlighetsballade «Som ein båt på land», der han bare hadde med seg Arne Moslåtten på fløyte og Narum på orgel.

Først en time ut i konserten kom de folkekjære Hellbillies-sangene på rekke og rad: «Hallo Telenor», «Den finaste eg veit» (med flott allsang), «Ei krasafaren steinbu» (kveldens eldste låt) og «Mørkemann». Men da hadde over tusen tilskuere gått hjem. Som ekstranummer fikk vi rootsrockeren «Røta», der Haugen-brødrene virkelig briljerer. Men midt i låta kom plutselig Åge Sten Nilsen inn på scenen og sang noen strofer av «We Will Rock You». Meningsløst! Hellbillies må huske at de spiller for et festivalpublikum, ikke blodfans som kun har betalt for å se dem. Hvorfor kunne de ikke fordelt gromlåtene på hele konserten? Mange savnet nok «So som so», «Sur som rognebær», «Ho Birgjit Lien» og «Gamle Bry'n».

Jon Vidar Bergan