The Dubliners: Det legendariske irske bandet trakk fullt hus på Union lørdag kveld.
Kjøp bilde
Dårlig lyd ødela
for The Dubliners
Greide ikke å tenne publikum før helt mot slutten.
The Dubliners: Det som burde vært en stor konsertopplevelse, ble det ikke pga for lav lyd, et rutinepreget band og et publikum som lenge var daft.
Kjøp bildeKonsert: The Dubliners
Sted: Hovedscenen, Union Scene
Tid: lørdag kl 20.05-22.40
Publikum: ca 1100
De legendariske irene stiller fortsatt med to medlemmer fra gullalderen på sekstitallet: 70-åringene Barney McKenna (banjo) og John Sheahan (fele, blikkfløyte). De tre andre ser like gamle ut: Patsy Watchorn, som spiller både på banjo, skjeer og bodhran (irsk håndtromme), og gitaristene Seán Cannon og Eamonn Campbell. Alle er framifrå vokalister.
Les også: Stinn brakke for The Dubliners
På en av de best besøkte konsertene i Unions historie var det satt opp en sittetribune bakerst i salen. Men Dubliners greide ikke å tenne publikum før helt mot slutten. Folk pratet mye både når de spilte og introduserte de mange irske folkevisene, og lyden var altfor lav under det første settet.
De begynte med en av kveldens mange instrumentaler, og ga oss tidlig favoritter som "The Ferryman", "When The Boys Come Rolling Home" og 1967-hiten "Black Velvet Band". Da runget allsangen blant et publikum som ellers jublet mest når McKenna, som har vært med siden starten i 1962, på ustø bein reiste seg fra stolen for å synge. Og de raske irske reelene han og Campbell framførte, ble møtt med hyppige jubelrop.
Se bildegalleri: The Dubliners på Union
Den halvtime lange pausen drepte selvsagt stemningen som begynte å bygge seg opp. Men publikum var bedre under andresettet, kanskje fordi de hadde fått i seg mer øl. Det er mulig konserten begynte for tidlig på kvelden. Uansett kom publikumsfavorittene nå på rekke og rad: "The Spanish Lady", "Finnegan's Wake" og til og med "Norsk brudemarsj".
Fra og med "Dirty Old Town" kokte det i salen. Sheahan stotret litt på norsk, etterfulgt av "Whiskey in the Jar" og ekstranumrene "The Wild Rover" og "Molly Malone". Da ville folk selvsagt ha mer, men Dubliners var tydelig slitne og lot oss ikke få høre deres to største hits, "Seven Drunken Nights" (1967) og Pogues-samarbeidet "The Irish Rover" (1987).
Konserten var bra, men jeg tror folk hadde ventet noe enda bedre av The Dubliners, som sist spilte i Drammen på elvefestivalen i 2003.
Les også: Et møte med legender
