Baskery-jentene tente publikum på Buddy
Det var uimotståelig moro med Baskery på Buddy lørdag kveld.
Konsert: Baskery
Sted: Buddy
Tid: Lørdag 22.50 – 01.06
Publikum: ca 80
Sjelden har jeg sett et band mer skapt for denne intime scenen!
Selv om det var mindre folk på byen enn vanlig denne lørdagskvelden er det ikke siste gang de tre søstrene setter sin farge på Buddy og Drammen. Alt ved dem forteller at vi ikke har sett det beste enda.
Selv om bordene var plassert tett opptil scenen kunne du se danse og rockefoten rykke i bordplatene utover kvelden over to sett.
De tre sjarmerende og sjeldent samstemte søstrene fra Stockholm (26-31 år gamle) erklærte først Unionsoppløsningen for uønsket, kjørte på med søte historier på halvveis norsk og svensk, og leverte killbilly eller mud-country som de kaller sin røffere utgave av Dixie Chicks.
Med utelukkende akustiske instrumenter, gitar, ståbass, pedaltrommer og banjo, øser jentene på med en energi som de har lært av sin blues-pappa og på USA-turne med Brian Setzer fra Stray Cats. De var purunge da de spilte med faren (på trommer) som The Slaptones. En konstellasjon som gjorde en smått legendarisk konsert på Working Class Hero i Drammen for noen år siden.
Senere har de funnet sin egen rå versjon av akustisk amerikansk musikk. Plukket opp en blanding av kupønk, rockabilly, de søteste countryharmonier ala Dixie Chicks og skitten bluegrass med en nesten djevelsk blå toneart. Sistnevnte minner en del om 16 Horsepower uten å være en desperat klagemur. Derimot er dette mer ”girls just wanna have fun” som Cyndi Lauper sang en gang!
Energisk show
Selv om det burde vært dobbelt så mange på Buddy holdt Baskery-jentene et meget energisk og underholdende show. Ingen følte lyst til å gå hjem etter første sett for å si det sånn, og trioen feide gjennom de fleste låtene på fjorårets debutalbum Fall Among Thieves fra ”Oscar jr restaurant bar” til ”Out-of-towner” og ”One horse down”.
Ja vi fikk også helt nye og ikke innspilte sanger som ”Shame on you” som peker kurven videre oppover for jentene fra Stockholm. Er det noe å utsette på showet de kjørte er det at det springer mye stilmessig og at ikke alle låtene river deg opp av stolen. De er litt i ”puberteten” enda, men bevares hvor det svinger og hvilken ”girlpower” de utstråler!
Rocker heftig
Sunniva Bondesson er Lucinda Williams-toningen blant dem. Hun rocker så heftig som man kan på en akustisk gitar og forlater ofte mikrofonen og synger av all kraft som den reneste gospelgudinne. Slikt begeistrer publikum.
Det gjør også eldstesøster Greta når hun vrenger sjelen på munnspill, pedaltrommer og banjo spilt med slide samtidig. Dette var så kick-ass i ånden av kupønk, rockabilly og flerstemt country som det er mulig av knapt 25 år gamle jenter. Og når de ravet inn i bluesteltet til slutt i en fyrig jam så tok publikum fra fremste til bakerste rad helt av. Jeg kan tydelig se fremtidige suksesser på Buddy i glasskulen, og da vil søstrene være enda eldre og klar for enda større oppgaver!
