MANI: Tor Bjørløw-Larsen (64) hadde ikke lappen da han kjøpte sin første Vespa. Men da han først fikk kjøre, var han en av de kule gutta. Flere ganger i uka kjørte han og kompisen til Oslo for å møte noen jenter, halvannen time hver vei tok det.
Kjøp bildeArvelig lastet
Smitteeffekten slår alskens epidemier. Fars italienske mani har rammet to sønner, og nå viser også barnebarna symptomer.
ROSA ARVING: Håkons datter Marte (8) ønsker seg en scooter med riktig farge.
Kjøp bilde
EN AV MANGE: : Til sammen har vi nok ti Vespa-er, tror far Tor. Noen har vært impulskjøp, andre har vært bursdagsgaver.
RØDGLØDENDE: Thomas har sørget for at når han bremser, lyser hodeskallenes øyne.
HJELMHÅR: : Sveisen må fikses på for fotografen. Både pappa Tor Bjørløw-Larsen og sønnene Håkon (i midten) og Thomas vet at de tiltrekker seg en del oppmerksomhet.
DRAMMEN: Tre Vespa-er står støtt utenfor et gulmalt nummer ti på Austad. En av dem matcher huset, og de to andre er ikke noe mindre spreke i lakken.
Del på Facebook
- Den første vi kjøpte, fikset vi opp inne i stua. 2. juledag var det ut med treet og inn med scooteren, forteller far Tor Bjørløw-Larsen (64).
Sønnene Thomas (39) og Håkon (36) var den gang 14 og 11 år, og det var en tur på Teknisk museum som hadde tent iveren i dem.
Fruen i huset kunne bare sitte og se på at nisser og juletrelys ble kastet på dør, mens far og sønner plukket fra hverandre og satte sammen sin første italienske scooter. Det tok tid, og de måtte riktignok ha hjelp til motoren. Men da sykkelen sto der igjen, finere enn noen gang, førte tomheten dem rett inn i et nytt Vespa-kjøp.
- Da vi dro Vespa nummer fire inn i stua, fikk mor nok. Siden har vi holdt på i garasjen, sier pappa Tor.
Terapieffekt
I begynnelsen hadde Tor stort sett bare selskap av eldstemann Thomas. Men både Thomas og Håkon kjøpte seg Vespa-er. Forskjellen var at Håkon kjørte og krasjet, mens far og bror reparerte.
- Men så ble jeg også revet med. Nå kan jeg gå i garasjen for å mekke om morgenen, og så er jeg ikke ute igjen før sola er nede. Det er en slags terapi og avkobling i det. Vi er vel en type “nerder”, men jeg har ikke vært like nerd som dem, sier Håkon og gliser mot far og bror.
- Håhå, å jo, du er blitt det nå, påstår Thomas.
Alle tre inngår i Vespa Club Drammens medlemsmasse. “En klubb med veldig mange såkalte nerder”, som de selv kaller den. Noen jenter har klubben, men de interesserer seg lite for hva som skjer bak de fargeglade skjermene.
- Jentene er nok på en litt annen planet, sånn sett. De fleste synes det er greit å kjøre eller sitte på, men det er også alt, mener Thomas.
Han tror gutter tidlig spores inn på én ting, og at de får tunnelsyn.'
Rosa scooter
- Jenter skifter interesser med trendene. For noen år siden var sånn klipping og liming populært, hva heter nå det igjen, spør Håkon.
- Scrapbooking?
- Ja! Det var skikkelig populært blant jentene, men så forsvant interessen igjen. Jenter fyller sin sosiale sirkel med venninner, og når en av dem begynner med noe, skal alle de andre gjøre det samme, sier Håkon.
Datteren hans på åtte ønsker seg for øvrig alt en Vespa.
- Men den må være rosa, sier hun småsjenert fra nedi jakken sin, som også er ganske rosa.
Thomas’ tre år gamle sønn er på sin side opptatt av mekanikken. Han digger verktøyskrinet. Og når pappa skal reparere noe på en sykkel, kommer han løpende mens han roper: “Jeg skal fikse, pappa!”
