Taktikk på høyt plan
Må man like baseball for å elske denne filmen? Muligens, men også for oss som aldri har opplevd den store entusiasmen for ballspill er «Moneyball» et habilt drama.
Navn: «Moneyball»
Med: Brad Pitt, Jonah Hill
Regi: Bennett Miller
Tid: 2 timer 13 min.
Vi snakker underdog-story på ordentlig. På begynnelsen av 2000-tallet gjør nemlig manager Billy Beane (Pitt) alt han kan for å få baseball-laget Oakland Athletics til å hevde seg i American League. Det er alt annet enn lett, mye takket være klubber med langt bedre økonomi. Knallgode spillere blir snappet opp av rike konkurrenter, og Billy vrir hjernen i et forsøk på å komme opp med en redningsplan som faktisk kan funke. Først når han treffer den unge Yale-økonomiutdannede Peter Brand (Hill) kan det se ut til at alt løsner. Peter har nemlig radikale ideer om hvordan det er mulig å sette sammen et vinnende baseball-lag uten at det behøver å koste det hvite i øyet. Spørsmålet er bare om han har rett, og skepsisen er mildt sagt stor.
Regissør Bennett Miller har som i sin forrige film, «Capote» (2005), tatt utgangspunkt i virkelige hendelser – men som kjent behøver ikke «biografisk» bety det samme som «den ultimate sannhet». For selv om mye er hentet fra virkeligheten, og diverse arkivopptak er på plass, er en hel del fiksjonalisert. Skjønt det gjør ikke historien mindre interessant, og et godt innsyn i hvordan amerikansk baseballvirksomhet fungerer på det økonomiske plan, det får vi i aller høyeste grad.
LES OGSÅ: «Hysteria» - Gode vibber
Her er lite uvedkommende utenomsnakk, og bare i noen korte og få scener får vi vite et par ting om Billys privatliv. Disse scenene legger for øvrig opp til et poeng, og er der knappest for å gi oss noen følelse av at vi kjenner Billy ut og inn. Nei, i tillegg til litt motivasjonsbakgrunn er det ledelse, økonomi, statistikk og taktikk som gjelder, og filmens hovedingrediens er samtaler og forhandlinger. Som visstnok gir et realistisk bilde av virkeligheten.
Aberet, kanskje fordi undertegnede altså ikke er noen baseballfan, er at beretningen føles i overkant omstendelig. Dessuten hadde litt mindre ensidighet hevet spenningen et par hakk.
Filmens kvaliteter er uansett tydelige, og skuespillerprestasjonene er helt på topp. Brad Pitt er i sitt ess, Jonah Hill har aldri vært bedre, og stadig glimrende Philip Seymour Hoffman har fin pondus som lite samarbeidsvillig trener.
I hjemlandet er for øvrig «Moneyball» tatt godt imot både av kritikere og kinogjengere, og den har allerede mottatt flere priser og er nominert til fire Golden
Globe-priser. Og like viktig: Hva kan vel være bedre enn å starte det nye året med en sportsrelatert aktivitet?
