Anmeldelse av High Hopes-konsert på Union Scene

High Hopes
Union Scene
Lørdag kl. 22.00 – 01.00
Publikum: 300

Ingen tvil om at Pink Floyd-kvelden med tributebandet High Hopes fra Drammen ble en suksess til slutt.

Første sett litt vel småpent, men da de koblet grep om de kraftfulle låtene og skapte spenning av å bruke en strykekvartett kom høydepunktene godt fram.

Spennende strykere

Det er en velsignelse, men også forbannelse å være et såkalt tributeband. High Hopes har veldig godt grep om de mer lyriske, storslåtte og vi får vel si vakre rockelåtene til Pink Floyd.

Forsøket med å arrangere for strykere, med fire friske og tydelig inspirerte kvinnelige utøvere, for Dark Side Of The Moon-albumet kom godt ut. Med spennende strykerpartier spesielt skrevet inn i låter som ”Money” og ”Us and them” var det en opplevelse.

Kunne vært krympet

De tre timene kunne imidlertid vært krympet til to.

Mange langdryge passasjer, men da finalen kom med ”Echoes”, ”High Hopes” (med strykere), ”Wish you were here” og ikke minst ”Comfortably numb” kunne man føle Floyd på beste tenkelige vis uten at originalmedlemmene selv var til stede.

Den karakteristiske sterke og nydelige gitarsoloen fra Sigmund Ruud på sistnevnte låt gjør alltid inntrykk i finalen.

Sterke følelser

Han har det lille ekstra rykket i spillet, ikke ulikt Lars Håvard Haugen, og er den som setter opp de ekstra sterke følelsene underveis.

Flere burde fått med seg en Pink Floyd-kveld som dette.

Johnny Andreassen