GODE RESULTATER. Om resultatene på banen svinger, kan i alle fall Strømsgodsets fysioterapeut Grete Mellingen Homstøl og medisinsk koordinator Bård Homstøl glede seg over at det er sjelden spillerne ikke kan være med på de ordinære fotballtreningene. FOTO: PER ABRAHAM GRENNÆS

Kjøp bilde

Strømsgodset er blant de beste på belastningsskader

På ti sesonger i toppfotballen har aldri Bård Homstøl opplevd færre belastningsskader. Det gjør Strømsgodset til en av de beste på skadeforebygging.

Annonse
Annonse

DRAMMEN: Hvert år blir skader på spillere i tippeligaklubbene rapportert til Senter for idrettsskadeforskning.

På antall belastningsskader var Godset i det øvre sjiktet av “tabellen” i fjor.

I år har belastningsskadene vært enda færre – noe som gleder Homstøl.

Han er medisinsk koordinator og assistenttrener i klubben, og jobber hardt med skadeforebygging sammen med kona Grete Mellingen Homstøl.

Hun er fysioterapeut med spesialistkompetanse innen muskel- og skjelettlidelser, samt idrettsmedisin.

Homstøls kom til SIF foran 2006-sesongen, og ektemann Bård har tidligere jobbet seks sesonger i Odd.

LES OGSÅ: Deilas nye assistent

Skadeutsatt

– Fotball er den idretten med flest skader. Det gjør idretten utfordrende å jobbe med, sier Bård.

Han er opptatt av å skille mellom belastningsskader og andre skader – SIF har i år hatt ni båndskader.

Åtte har oppstått i forbindelse med dueller, og seks av disse igjen etter at spilleren er blitt taklet på skadestedet.

Slike skader er det vanskelig å unngå og forebygge, siden fotball er en kontaktidrett.

Belastningsskader derimot kan i større grad forebygges.

– Man skulle nesten tro at vi hadde lite å gjøre siden det har vært så få belastningsskader denne sesongen. Men det er feil, sier Grete.

Hun har gjerne spillerne innom behandlingsbenken sin flere ganger i uka, selv om de ikke er skadet.

Ekteparet er opptatt av å lære spillerne selv å kjenne signalene på noe som kan bli en skade eller påvirke prestasjonen. Og så ta grep.

Det handler om å tolke sårhet, stivhet og smerte, fordi disse symptomene påvirker spillernes prestasjoner.

Kartlegging

For å unngå slike skader må man sy sammen treningen på en best mulig måte.

Mange SIF-spillere trener forebyggende etter eget behov, i tillegg til den daglige fotballøkten med laget.

– Det handler om to punkter. Det første er belastningsstyring generelt, der vi må ha en god plan og vi trenere må samarbeide godt. Punkt to er individuelle behov, med kartlegging og evaluering av de tiltakene vi har gjort.

– Vi må trene så bra at det er prestasjonsfremmende, men at vi samtidig unngår skader, sier Bård – som derfor sverger til fysiske tester i tillegg.

Der har resultatene vært gode. Akkurat som tallene i faktaboksen viser at Strømsgodset har lyktes bra skadeforebygging så langt i sesongen.

– Selv om båndskader ofte er av lengre varighet enn belastningsskader, kan belastningsskader vare mye lenger dersom det får satt seg skikkelig. Det kan være karrieretruende, understreker Grete.

Belastningsskader i SIF:
Tallene er basert på hvor mange ganger en spiller har byttet ut fotballtrening med alternativ trening på grunn av belastningsskade.

0–1 gang: 12 spillere
2–6 ganger: 5 spillere
Mer enn seks ganger: 6 spillere

Tallene er fra 1. januar til 31. juli.

Yngre lag i år

Noe av årsaken til at færre spillere har måttet trene alternativt i år, kan også ha noe med alderen på spillere.

– SIF hentet inn mange etablerte spillere i slutten av sine karrierer for å rykke opp i 2006. Da drar de gjerne med seg masse gammel moro, billedliggjør Grete Homstøl.

En lang fotballkarriere har gjerne satt sine spor, og slike spillere vil ofte ha noen belastningsskader, eller høyere risiko for å få det.

– Vi forventer også at enkelte spillere trenger tilpasset eller alternativ trening, fortsetter Grete.

Det er ingen hemmelighet at Marcus Pedersen har slitt mye med belastningsskader før han kom til SIF, men i Godset har han ikke stått over en kamp på grunn av slike problemer.

 
comments powered by Disqus

Bli venn med Drammens Tidende på Facebook: