STORSLAGENT: Sola stikker fram og Nina Dihle Ellingsen slurper inn naturen i all sin prakt ved Grøndal.
Kjøp bildeFra Finse til Flåm i rallar-spor
Vi testet Norges mest populære sykkelrute i fjellet.
Fartsetappe: Et lite parti på mellom Finse og Hallingskeid er Rallarvegen både jevn og slak, og guttene fårlitt fart på syklene. Her er Even Berget Bottolfs i tet foran Lars Bråthen Uhlen, Henrik Dihle Ellingsen og Vegard Øvereng Bonsaksen. Foto: Inger Lise Uhlen
Kjøp bilde
STORSLAGENT: Sola stikker fram og Nina Dihle Ellingsen slurper inn naturen i all sin prakt ved Grøndal.
Kjøp bilde
Toppen: Fra Rallarvegens høyeste punkt ved Fagervatn, bærer det jevnt nedover. Fra venstre: Henrik Dihle Ellingsen, Vegard Øvereng. Bonsaksen, Cathrine B. Bottolfs og Elin Øvereng.
Kjøp bilde
Punktering: Mødrene må trå til som sykkelreparatører. Cathrine B. Bottolfs og Nina Dihle Ellingsen får bruk for reserveslange og sykkelverktøy.
Kjøp bilde
vilt og vakkert: Hårnålsvingene ned Flåmsdalen var guttenes favorittetappe.
Kjøp bildeRallarvegen
- Bygd: 1883 - 1902
- Start: Haugastøl til Flåm eller Voss
- Lengde: 82 km til Flåm, 108 til Voss
- Sesong: Juli og august
- Transport: Tog, sykkeltog eller bil
- Sykkelutleie: Fem steder fra Geilo til Voss
- Overnatting: Telt, fjellstuer, pensjonat og hoteller
- Høyeste punkt: Fagervatn 1343 m.o.h.
Passer for: Litt sykkelvante barn og voksne. Enkelte partier er bratte og usikrede – og krever gode bremser og god sykkelkontroll. Men det er ingen skam å trille.
Hvor: Rallarvegen går parallelt med Bergensbanen 82 km fra Haugastøl til Flåm. Vår tur gikk fra Finse til Vatnahalsen første dag, og videre til Flåm neste dag. (Totalt 53 km) Sykler du fra øst mot vest får du mest nedover.
Utstyr: Sykkel, hjelm og regntøy er obligatorisk. I tillegg kan det være greit med sykkelhansker, og kanskje et gelétrekk til sykkelsetet. Lappesaker/sykkelslange og pumpe må med. Niste og drikke.
Sesong: Snøen ligger lenge i de høyeste partiene på 1.300 moh, og Rallarvegen er som regel ikke snøfri før langt ut i juli. Høysesongen for syklister er vanligvis i august – september.
Tid: Vårt mål var å være ute hele dagen. Vi brukte sju timer fra Finse til Vatnahalsen. Inkludert et lengre stopp brukte vi 4 1/2 time fra Vatnahalsen til Flåm.
Pris: Hvis du kjører bil til Haugastøl, har med telt, egen sykkel og proviant, kan du legge igjen lommeboka hjemme. Vi hadde med egne sykler og tok toget fra Hønefoss til Finse, overnattet på Finsehytta og Vatnahalsen hotell, tok Flåmsbanen til Myrdal og bergenstoget tilbake til Hønefoss. For en voksen + et barn kom hele kalaset på 3850,- kroner.
Utfordringen: Guttene ble slitne i håndleddene av all bremsingen. Ellers oppsummerer de at den største utfordringen var å vente på mammaene. Men de bobler over av begeistring og sliter med å finne reelle utfordringer. Å pakke riktig var litt tricky. Og overnatting på madrass med 53 andre på den stappfulle Finsehytta...
Høydepunktet: Denne gang var det umulig å enes om ett. Guttene elsket hårnålssvingene øverst i Flåmsdalen, og tok utfordringene med å holde balansen i de bratte, steinete svingene hvor det hadde gått like fort å trille. Overnattingen på hotell sto også høyt i kurs da guttene fikk sove på samme rom (Vatnahalsen). Noen steder tok naturopplevelsene pusten fra både mødre og sønner.
FINSE: Med sykkelhjelm i stedet for filthatt, og regnbukse som alternativ til vadmelsnikkersen, kaster fire tolvåringer seg på syklene utenfor Finsehytta.
Sommerens kompistur går på to hjul langs den 109 år gamle anleggsveien som binder Norge sammen mellom øst til vest.
Men vi er ikke alene. Mer enn 20.000 mennesker legger årlig ut på det som betegnes som en av de mest spektakulære sykkelveiene i landet.
Mødrene gleder seg til naturopplevelsene, mens sønnene vil fortest mulig fram til vaflene de er lovet på Fagernut vokterbolig noen kilometer framme.
Trøtt start
Vi hoppet av Bergenstoget på Finse kvelden før, og overnattet på Finsehytta. Denne gjengen har overnattet på DNT-hytter tidligere, men aldri opplevd at det blir så fullt. De 53 sist ankomne gjestene blir tildelt soveplass på madrass i peisestua.
– Interessant, oppsummerer mødrene tørt neste morgen, og er ikke sikre på om vi har sovet noen hele timer den natten. Men en staut frokost funker som plaster på såret, og småregn og motvind mot rutas høyeste punkt på 1.343 moh. holder oss våkne.
Målet første dag er hotellet i Vatnahalsen 38 kilometer mot vest.
Mødrene har investert i geléputer til sykkelsetene og er nok hakket mer bekymret for sykkelformen enn sønnene. Vi er godt utrustet med både regntøy og lappesaker – selv om ingen av delene er ønsket i bruk...
Punktering
Sola har presset seg fram og dyttet de mørke regnskyene over mot øst. Ned mot Grøndal stopper vi og suger inn naturopplevelsene; de mektige fjellene, det glitrende vannet, revebjeller og engsoleier som vinker muntert i veikantene. Guttene finner en snøflekk stor nok til en ørliten snøballkrig.
På toppen av Klevagjelet, rett før vi skal sette utfor de bratte og usikrede svingene, kjenner Henrik Dihle Ellingsen at noe er veldig feil med sykkelen. Punktert bakhjul! Cathrine B. Bottolfs, den eneste med lynkurs i slangeskift, iler til. En halvtime senere ruller vi videre med den buldrende Klevafossen som følge.
Nå går det nedover og nedover. ti-tolv kilometer uten en eneste motbakke. Frodig, vakkert og vilt. Vestlandsfjell med snø på toppene skinner vakkert i kveldssolen.
– Tenk at dette flotte tilbudet har ligget her hele tiden, uten at jeg har oppdaget det! utbryter Cathrine Berget Bottolfs og lover at det ikke blir siste turen på sykkel i rallarspor.
Hotellseng
Guttene har fått los på hotellet og tråkker de siste kreftene ut av slitne sykkellår opp mot Vatnahalsen og Myrdal.
Vatnahalsen høyfjellshotell er et privateid hotell som drives av ekteparet Aksnes og datteren Jannet. Rødt og vennlig lyser det mot oss.
– Dette er en livsstil mer enn en jobb, ler datteren Jannet, da vi spør om det ikke blir ensomt så langt fra bygda. Vi sluker en treretters middag og klarer ikke mer enn én runde med kortspill før vi glipper med øynene og søker mot senga.
Flåmsdalen
Neste morgen venter 21 spennende hårnålssvinger øverst i Flåmsdalen. De fleste går av sykkelen og triller – noen tøffinger kommer skrensende forbi oss, mens vi beordrer guttene til så lav fart at de skal ha stålkontroll – hele tiden.
Plutselig åpner dalen seg, og vi oppdager geitegården vi har hørt om. Rallarrosa stølsysteri kan by på ekte hjemmelaget geitost, og sykkelveskene blir en ost tyngre da vi ruller videre mot Flåm.
Vi rekker akkurat fram før himmelen åpner seg, og er lykkelig over at både vi og syklene skal kjøre tog tilbake. Flåmsbanen tar oss tilbake fra fjord til høyfjell med en høydeforskjell på 900 meter. Men naturopplevelsene på togturen kan aldri måle seg med de du får fra sykkelsetet.
