DE FØRSTE BOLIGENE: Mørkjordet ved starten av Betzy Kjelsbergs vei var det første område som ble lagt ut til boligbygging etter 1951.
Kjøp bildePolitisk press for å bygge boliger
Åssiden, Fjell, St. Hansberget og områder i Kobbervikdalen, ble boliger for arbeiderklassen i Drammen for 40–50 år siden. Det var fullt politisk trykk som sørget for at byens innbyggere fikk gode og relativt billige boliger.
FJELL 1967: Boligbyggelaget sto i spissen for å bygge en helt ny bydel i Drammen. Slik så det ut på Fjellområdet sett fra Fjellsveien akkurat da de aller første flyttet inn i de nye moderne blokkene.
Kjøp bilde
HØYESTE HUS: Punkthuset på Kobbervik med sine 12 etasjer ble innflyttet i mars 1961 og var byens høyeste hus.
Kjøp bildeBoligbygging i Drammen
- Åssiden: Utbygd mellom 1953–1977.
- Holmestrandsveien/Kobbervik: Utbygd i perioden 1956–1965.
- St. Hansberget: Utbygd mellom 1962–1977.
- Fjell: Utbygd mellom 1966–1976.
DRAMMEN: I dag er situasjonen en annen. Det bygges rett og slett for få boliger i Drammen for å huse innbyggerne. Ikke bare bygges det for få boliger, men de som bygges er stort sett for dyre.
I tillegg til at det knapt omsettes boliger i bruktmarkedet, bygges bare halvparten av boligene som trengs for å håndtere befolkningsveksten.
LES OGSÅ: Høyre vil ikke bygge i marka
Rekordåret
Statistikk som avisen hadde forleden dag, viser at det i år trolig vil bli bygd 225 boliger. Det er i skarp kontrast med rekordåret 1969 da det ble ferdigstilt 681 leiligheter fordelt på 196 bygg. Slike boligtall opererte man med stort sett år etter år fra midt av 60-tallet og langt ut i 70-tallet.
– Ja, det var sterk politisk vilje til å bygge hus for den vanlig drammenser, sier byhistoriker Jo Sellæg.
– Det var en sterk politisk vilje til å bygge hus for den vanlige drammenser
Han skrev for 15 år siden historien om Drammen Boligbyggelag. Boken kalte han «Hus for folk flest» med undertittelen «Sosial boligbygging i Drammen.
LES OGSÅ: Rush for å bygge og bo på Åssiden
Mange år med bolignød
– Man må huske at boomen i boligbygging på 50-60-og70-tallet, skyldtes bolignød fra mellomkrigstiden. Så kom krigen hvor ingenting ble bygget.
Etter krigen var det vareknapphet og først litt inn i 50-årene var man over bøygen. Da ble det fullt trykk på bolig, sier Sellæg i dag.
LES OGSÅ: Drammensboom smitter naboer
«Landsbygd» ble by
Åssiden var først ute. I 1951 ble denne bydelen av del av Drammen. Dermed ble byens prekære tomtesituasjon endret. Det som var en fredelig landsbygd ble i løpet av få år oversvømmet av drammensere på jakt etter en tomt eller bolig. Fra måned til måned skiftet Åssiden karakter fra jordbruksbygd til bysamfunn.
– Byens politikere hadde sterke bånd til Boligbyggelaget. I mange tilfelle satte de samme personene på begge sider av bordet. Saksbehandlingstider var korte og nye hus og blokker dukket opp på jomfruelig grunn, sier Sælleg.
Ikke bare var det Åssiden som ble «boligby», men også Fjellområdet, St. Hansberget og i Kobbervikdalen langs «Den sørlandske Hovedvei».
LES OGSÅ: Drammen øker mest
«Billig»boliger
Sælleg legger til at det den gang var mye billigere å bygge boliger.
– Svært mange av husene som dukket opp var enkle konstruksjoner. Det var lav kvalitetssikring. I dag, sier Sellæg, har nye krav i plan- og bygningsloven gjort det svært mye dyrere å bygge boliger.
Han syns det er en riktig linje å fortette bykjernen i Drammen, en bykjerne som allerede har infrastrukturen på plass.
- Men, sier han, det er en mer komplisert prosess i dag enn for 40–50 år siden.
LES MER OM BOLIG PÅ VÅRE EIENDOMSSIDER
