Sheriffene er døde

- Å skrive autografen på en pupp! Lars M. Krantz (29) gliser bredt, og får myke stjerner i øynene.
Han er ikke i tvil. Et av høydepunktene i karrieren som Sheriff-trommis var selvsagt da han fikk pryde et blottet kvinnebryst med signaturen sin.
-Var det en fin pupp da?
-Ja, nikker Lars og resten av gjengen flirer. Dumt spørsmål i grunn.
-Alle pupper er fine, konstaterer Lars, nesten litt oppgitt.

MISTET MOTET. Der sitter fire av fem sheriffer, og forsøker å oppsummere åtte år som rockehelter i Drammen. For nå er det nemlig slutt. Dead Sheriff har lagt opp.
-Når du øver 3-4 ganger i uken, og ingenting skjer, så mister du motet, sier gitarist Christian Schei (29).
For selv om sheriffene hersker i Drammen, så har de aldri slått ordentlig gjennom utenbys. Og mens de har ventet på det store gjennombruddet har gutta blitt voksne.
Det var Lars som ga seg først, etter påskerocken på Buddy 4.april i år.
-Vi prøvde hardt i to uker å skaffe ny trommis, forteller Eigil Moe (27). Men på en fest fant de ut at det kunne like gjerne ta kvelden. For selv om gutta er gode venner, så var de uenige om hvordan Dead Sheriff skulle låte videre. Det som begynte som et punkinspirert rock'n roll-band, hadde etter hvert utviklet seg til å bli ganske tøff hardrock. Det har skapt uenighet.

LOKALE VERDENSSTJERNER. Nå sitter de igjen med litt blandede følelser.
-Det er som å slå opp med en litt masete dame, mener Christian. Men alle er enige om at det tross alt har vært et fint forhold. Fra å spille for tom sal i Kristiansand, til stinn brakke på Union i Drammen. Den beste av alle var releasekonserten på gamle Union Scene, da de ga ut den første skiven. Siden har drammenspublikumet aldri sviktet Dead Sheriff. Det er de takknemlige for.
-Lokalt er vi verdensstjerner, konstaterer Stig.
Avskjedskonsert blir det på Union, sannsynligvis mot slutten av året. Dessuten er gjengen så godt som ferdig med en helt ny skive.
-Det eneste som mangler er mestring, sier Eigil, og legger til at de har brukt rundt 70000 på platen. Ellers så kommer guttene til å gi lyd fra seg fremover - men på hver sine kanter. Inge, Stig og Christian har startet et stonerock-band ved navnet Mamm ((ô)) th. Eigil har et hemmelig prosjekt på gang. Og etter et halvt liv i band, så kommer ikke Lars til å gjemme vekk trommestikkene med det første.
-Jeg skal spille mye hjemme, ler trommisen.