Praktfulle påfugler

På Gulskogen gård blir vi møtt av en nesten overveldende ro og skjønnhet. Vi skjønner godt hvorfor Peter Nicolai Arbo, mannen som i 1804 laget hagen slik vi kjenner den, holdt sommerselskap her blant høye, stolte trær, grønne plener og vandrende påfugler.
Østeninspirert. I 1804 bestemte Arbo-familien seg for å gjøre Søndre skog (nå kjent som Gulskogen gård) til en lystgård.
De hentet inspirasjon fra Østen og Kina – og det ble en gjennomgående stil for hele stedet.
– Peter Nicolai Arbo var en trelasthandler, sier museumslærer Gunvor Regine Rishovd. Hun forklarer at det gjorde det lett for Arbo å importere asiatiske skatter.
– Det var sannsynligvis ikke vanskelig å bringe påfuglene til gården på grunn av innflytelsen hans.
SENDTE BORT PÅFUGLENE.
Men påfuglene har ikke alltid vært en del av gården.
Etter at Arbo-familien flyttet ut, overtok Peter Nicolai Arbos nevø, Christian Frederik Arbo, gården. Han forsømte den flotte hagen og sendte påfuglene bort på grunn av sin manglende interesse for pynt og dekorasjon.
Ingen passet på fikentrærne, druene og alt det andre eksotiske på lystgården.
Før Drammens Museum åpnet gården for publikum i 1972 var tapetet i selskapsstuen det eneste tegnet på påfuglene. Museet sørget for at fuglene med de lange halefjærene kom tilbake til Gulskogen gård.
SLO UT HALEFJÆRENE. Rishovd synes at besøkende og befolkningen rundt Gulskogen gård er flinke til å si ifra hvis påfuglene spankulerer der de ikke skal.
Men ikke alle liker påfuglene, og det har blant annet kommet til uttrykk i debattinnlegg om fuglene på dt.no. Likevel mener museumslæreren at folk er glade i påfuglene.
– De er litt skumle, men veldig fine, mener barna i Tekna Barnehagene.
De forteller ivrig om påfuglene som slo ut halefjærene. En liten gutt står sjenert i bakgrunnen og sier at han skvatt da det skjedde. De andre ler nervøst, men fortsetter å snakke videre om opplevelsene sine den dagen.