Liv mellom permene

Scrapbooking er en blanding av fotoalbum, dagbok og minnebok, og en måte å få utløp for kreativitet. Man har et bilde. Man har et album. Så skal man bare klippe litt, og lime litt, og kanskje skrive noen ord. Plutselig er man hektet, og før man vet ordet av det drømmer man om albumsider om natten.
Sånn er det i hvert fall for de tre damene som i kveld er på kurs i scrapbooking, eller scrapping. Torunn Hagen Moen (31), Janniche Eriksen (37) og Bjørg Hansen (64) følger oppmerksomt med når Ann-Katrin Eriksen (26) kommer med råd om hvordan få akkurat den riktige kanten på den bitte lille blomsterpotten de har skåret ut av kartong. Alle barnehagebarn ville ha vært misunnelige på utstyret som ligger utover bordet: sakser, maling, lim, papir i utallige farger og mønster, stansemaskiner og en hel del utstyr som man bare MÅ ha når man scrapper. Eller?

INSPIRASJON.-Det eneste man egentlig trenger for å komme i gang er et skjærebrett, papir og kartong, forsikrer kursholder Ann-Katrin. Hun eier og driver butikken "Dine Minner" på Åssiden, en hel butikk fylt med alt man ikke ante fantes, men som man helt sikkert er nødt til å ha.
Damene rundt bordet har stanset ut små figurer i kartong, nå skal de glosses. Det betyr at de får et lag med lim på seg, sånn at de blir blanke og tredimensjonale. Det er pirkearbeid, og det er så stille at man nesten ikke tør puste, langt mindre forstyrre.
Torunn senker skuldrene og puster dypt, hun er ferdig med glossingen. Nå må de små pappbitene tørke i en time.
-Jeg bruker veldig lang tid på hver ting, sier hun og smiler. Det er første gang hun er på kurs, men hobbyen har hun holdt på med i halvannet års tid.
-Jeg er ikke så kreativ på egen hånd, så det er godt å pusle litt sammen med noen, sier hun.
Torunn ble for alvor bitt av basillen da hun fikk barn. Hun hadde lyst til å gjøre noe ekstra ut av bildene, og oppdaget scrapping.
-Jeg har lest mye på Internett og i bøker, og sett hvordan andre har gjort. Jeg har laget album før hvor jeg har limt inn forskjellige ting jeg har tatt vare på fra ferier og sånt. Det er jo egentlig det samme, bare mer avansert, sier hun.
Til nå har hun greid seg uten så mye utstyr.
-Jeg prøver meg med det jeg har. Men det er enklere med utstyr, da tar det ikke så lang tid, sier hun, og kaster et aldri så lite drømmende blikk mot den rosa stansemaskinen som nettopp har sørget for perfekte kanter på noen få sekunder.
Historien til Janniche Eriksen fra Sande er omtrent den samme. Hun syntes barnealbumene ble så kjedelige. Når hun i tillegg har en svigerinne som scrapper, var det bare et tidsspørsmål om når hun selv skulle starte.
Med seg på kurs har hun for sikkerhets skyld tatt med svigermor Bjørg Hansen, så det skulle ikke være noen fare for manglende dokumentasjon av barnas oppvekst.
-Jeg kan ingenting, vet du, sier hun mens kartongbitene blir behørig glasert.
Som Torunn bruker hun Internett for inspirasjon.
-Selve scrappingen holder jeg på med litt periodevis. Men jeg er innom scrapbookingsider på Internett hver dag.

MINNEBOK. Det er jo ikke akkurat nytt, det å sette bilder inn i album. Men hobbyen scrapbooking er relativt ny, selv i opprinnelseslandet USA.
Scrapbookingens mor sies å være amerikanske Marielen Christensen, som samlet sin families historie i permer. Etter å ha vist fram familiehistorien på en messe i Salt Lake City, ble hun overveldet av interessen. I 1981 ga hun og ektemannen ut en bok, og åpnet samtidig den første scrapbookingbutikken.
Nå fins det over 2500 scrapbookingbutikker i USA, i tillegg til et stort antall webbutikker. Og interessen er stadig økende.
I Norge er hobbyen enda yngre. Den tok for alvor av i 2002-2003, da de første spesialbutikkene kom.
-Vi merker at det blir flere og flere som holder på med dette, sier Ann-Katrin, som startet butikken sin for et drøyt år siden.
Scrapbooking kan fort bli en kostbar hobby. Man kunne lett ha fylt opp en middels verktøykasse, og ikke ville man ha sett så stor forskjell på innholdet heller - hadde det ikke vært for de rosa håndtakene. Tenger, stansemaskiner, sandpapir og sakser.
-Det kan bli veldig dyrt hvis man får dilla, innrømmer Ann-Katrin.
-Men slik er det jo med de fleste hobbyer, at noen går litt lenger enn andre.
Selv mener hun at scrappingen har blitt en livsstil for henne.
-Jeg har alltid likt å holde på med papir og bilder. Jeg føler nesten at det er noe religiøst over det.