Byområdet som
ble et veikryss

FRYDENHAUG: – Jeg kjenner meg nesten ikke igjen, sier Are Bent Halvorsen (59), født og oppvokst i Frydenhaugveien på 50-tallet i en bolig som ble kjøpt opp og jevnet med jorden av veivesenet.

Fremdeles står to av boligene som veivesenet kjøpte for nesten 20 år siden. Den ene har veivesenet i alle år benyttet som prosjektkontor for Bangeløkka, Strømsåstunnelen, motorveibro nr. to og både den nye og gamle Kleivenetunnelen. Den andre villaen har stått tom.

Potetjorde

Under siste krig var det tysk fangeleir der, og det ble dyrket poteter på den store løkka under Frydenhaug gård. Området ble etterfulgt av avfallsplass, sump og gjørme på 50-tallet.

På 70- og 80-tallet lå området – stort som 12 fotballbaner – brakk under motorveibroen.

Drammen ble i løpet av et tiår «en by på hjul». Bangeløkkakrysset er hjertet, fordeleren i det store systemet der man kan komme av og på, til og fra Oslo og Vestfold-områdene, samt til og fra Kongsberg gjennom Strømsåstunnelen.

Barndommens rike

Vi rusler på den nybygde Frydenhaugbrua sammen med Are Bent Halvorsen.

– Her var barndommens rike der vi gutta i Frydenhauggjengen regjerte.

– Vi laget hoppbakke over jernbanelinjen og ned til Tegleverkstomta. Vi hang oss på Frydenhaugbussen om vinteren for å komme opp med kjelkene våre, og vi spilte bandy og sparket fotball.

Bangeløkka og Tegleverkstomta (som heldigvis er bevart), var grønne lunger med spennende muligheter for alle guttunger.

Ble revet

Are Bent Halvorsen vokste opp i Frydenhaugveien 35, et hus med hage og trær fra 1937.

– Vi flyttet i 1977, i 1988 forsvant huset. Veivesenet kjøpte opp barndommens hus og ti andre i Frydenhaugveien og Anchersbakken. Mange måtte flytte til andre steder i byen for å gi plass til det som i dag er en tre etasjers trafikkmaskin med titusener av biler i døgnet.

Minnene fra det som var et fredelig villaområde strømmer på.

– På Frydenhaug gård et steinkast fra der vi bodde, regjerte Friis som eide Kulkompaniet. Hver 1. juledag fikk vi som var barn i området komme inn på gården for å besøke julenissen samt få ett rødt eple hver, forteller Are.

Han husker også godt den store brannen på søppeldynga på Bangeløkka først i 60-årene.

– Det brant en uke. Rottene i dynga rømte som gale ut i sideveiene der vi sto med luftgevær og skjøt rotter, minnes han.

Trist

I dag syns Are Bent Halvorsen at det både er vondt og trist å se hvordan Frydenhaugområdet har utviklet seg.

– Det begynte med den første motorveibrua i 1975, for 34 år siden. Den gang burde man ha vært så fremsynt at man hadde lagt alt i tunneler. Det hadde bevart et unikt område i byen, som nå for alltid er borte, sier han.