Brennende hjerte

Hvem skulle vel tro at bak disse glitrende brune bor en fremmelig aksjonist, en anarkist og et politisk dyr?
Hvem skulle tro at nettopp han kan være så fandenivoldsk, han som ennå har Trea, den politisk korrekte negerdukken han vokste opp sammen med?
Hvem er denne 28 år unge Jensen fra Drammen, som er helt på tvers, både av høyre-venstre-aksen og alle tenkelige båser?

REAKSJONER. Unge Jensen er redaktøren bak boken Jam, og nå får redaktøren pepper.
Han, som bare vil at folk skal leke, være aktive og tenke selv, beskyldes for å oppfordre ungdommen til sivil ulydighet og ulovlige aksjoner.
Man får ventelig noen foreldre på nakken, når man serverer kjørebok for elevstreik og kakeoppskrifter for bløtkakekastere?
- Bare noen få, sier Helge. -Foreldre flest er fornuftige folk!
-Foreldre flest ser med rette en morsom bok, som ungene kan bruke til å aksjonsforske og aktivt ta del i denne verden.

NATURBANIA. Helge ivrer for å møtes i Elveparken.
Der vil han benytte anledningen til å gi en bukett roser til Drammens byplanleggere. De begynner å få det til, synes han.
-Naturbania-visjonen er bra, applauderer Helge. -Broene i Dramen er vakre, og Elvestien er for alle!
Han sier det ikke høyt, men det er ingen kunst å gjette hva han tenker: Et begeistret hurra på vegne av folket!
Ettersom himmelens sluser er uberegnelige for tiden, etablerer vi en vannsikker base på Glass, der redaktøren er debutant.
-Glass er en fin skulptur jeg går forbi...
Ikke har han råd til å nyte livet sitt her, og ikke synes han det er noe mindre enn fjollete å ha en yachtbrygge som image.
Hans yndling og stamsted, Henriks, har mer av Helges ånd; usnobbet med jordnær stil.

STORE BROR. Når han tenker, blir Helge Hiram Jensen fjern i blikket.
Han biter seg i underleppa; det ser nesten ut som om han tenker litt med munnen.
Akkurat nå tenker han hardt, på det store spørsmålet: "Hvem er Helge?". Blikket er fjernt lenge nok til at vi lurer på om han har falt helt ut.
-1. Skrivemaskin. 2. Snakkemaskin. 3. Bror. Sier Helge om seg selv og presiserer at bror har flere betydninger.
-Hvordan?
-For det første er jeg bror for Gard på 12 år og ønsker å være et godt forbilde. Så er jeg bror for vennene mine. Jeg prøver å være omsorgsfull, å stille opp. Og så bror i solidarisk betydning. Menneskene er avhengige av å samarbeide.
Så nytter det ikke å utsette det lenger: Politikk. Ja, han er et politisk dyr, innrømmer han og liker formuleringen. Men han er ikke partipolitisk. Snarere tvert imot.
-Jeg forvirrer folk, sier Helge fornøyd. -For meg er politikk alt som bidrar til å bygge en bra verden. Ikke partier. Jeg lever politikken:
Derfor kommer han til Drammen med tog, derfor bror han på et lite kott i Oslo, derfor er han billøs i byen (og er den første til å innrømme at dét ikke er noen spesielt imponerende aksjonsform) og derfor er han en varm tilhenger av parsellhager.
Fra Glass peker Helge ivrig mot høyblokkene på Fjell. -Tenk på alle tyrkerne der, som sender penger hjem, sier han.
-Det er solidaritet mellom mennesker, å dele fruktene av arbeidet med andre som trenger det.

ORDKUNSTNER. Han påberoper seg altså å leve politikken. Men hva lever han AV?
Spørsmålet er betimelig. Kan man virkelig brødfø seg som stuntpoet og nettverksaksjonist, som ordkunstner og aksjonsforsker?
Så har han altså likevel en helt vanlig jobb; en halv stilling som vitenskapelig assistent ved Universitetet i Oslo. Og sitt eget firma, Present Past, med en romslig forretningsidé; kulturhistorisk forskning og dramatiske kulturmøter.
Han er så definitivt et brennende hjerte, en ildsjel. Han koker nesten over av iver.
Helge vil folkeopplysning, sier han. Han vil kombinere kunstneriske uttrykksformer med vitenskapelig informasjon.
Han vil ha et lekende folk, som med kunstneriske virkemidler reflekterer over samfunnet. Han vil...
Men vi vil vite mer om Hiram.

GENENE. Hiram, et kongenavn fra Det gamle testamente. Helges libanesiske far bidro med dét.
-Med navn, gener og arabisk blod, humrer Helge og har et nærliggende eksempel på forbrødring i ermet.
-Sammen med David Löffler var jeg redaktør for en bok om arkitektur. Tenk på det, i Det gamle testamente var arabiske Kong Hiram og jødiske Kong David svært gode venner. David og jeg er et eksempel på forbrødring i vår tid.
Helge er født som libanesisk statsborger i Norge, men ble norsk statsborger allerede i sitt første år. Han har drømt om det, men har aldri vært i Libanon.
Når han reiser, reiser han aldri på ferie. Han reiser med åpne, årvåkne øyne, og skiller ikke mellom forskningsarbeidet og fritiden.
I matveien er han preget av barndommen. -Min mor var tidlig ute med crossover-mat. Hun ville gjenskape smaksopplevelsene fra Libanon i sin stormfulle ungdom, smiler Helge.

NYRADIKAL. Helge Hiram Jensen ordlegger seg meget udrammensk, snarere en smule beste vest?
-Jeg synes det er viktig å ta vare på dialekten sin, sier Helge. Som barn av 68-ere og med sine første barneår i studentbyen på Kringsjå, er det nettopp beste vest som har formet ham, språklig sett.
Helge og negerdukken Trærne gikk i en AKP-inspirert barnehage, med struktur og arbeidsgrupper.
-Vi måtte i oppvaskkompaniet, når vi ikke ville sove når alle skulle sove.
Helge sukker. Som nyradikaler har han ingen ferdigtømrede svar, er ikke skråsikker, som den forrige generasjon var i SIN ungdom. -En åpen og spørrende holdning til fremtid og utvikling.
Han er anarkist, men har likevel brukt stemmeretten sin. Flere ganger. Kanskje han stemmer ved valget til høsten. Kanskje ikke.

UTOPISTEN. Rabulist, tenker vi - og sier det. Men nei!
-Alle har sine nattsider, sier Helge. Han har samme livsholdning som de gamle opplysningsfilosofene og ser seg selv som utopist.
På en god dag eier han ikke respekt for hierarkiet, ei heller for autoriteter.
-Med mindre autoriteten klarer å overbevise meg om at vedkommende fortjener en sånn status. Enten med gode argumenter, eller med karisma.

HARRY. Som gjesteskribent i Drammens Tidende i sine litt yngre dager skrev Helge følgende: "Å være Harry er en ærlig sak". Dét mener han fortsatt.
-Mange tror god smak er universell, at alle har samme mal for smak. Men smak er noe man lærer, det, fra egen kultur og der man kommer fra. Smaken på Frogner og på Åmot er ikke den samme.
Helge foretrekker Harrysmak fremfor snobberi. -Folk med Harry-smak er fornøyd med smaken sin. De liker det de liker - og står for det.
Selv synes han Drammen bør kneise stoltere med nakken.
-Over å være historisk arbeiderby, heller enn å ha komplekser for Harrystempelet, sier han.
Når Helge er sulten går han på vegetarkafeen i Hausmania Kulturhus ved Akerselva i Oslo, enda han ikke er vegetarianer. Før var han mest på Blitzhuset, men altså ikke nå.
Hausmania er akkurat passe hjemmesnekret, litt som Union i Drammen, og Helge får mye og mettende mat for pengene. Det passer bra!

TRANSE. Idrett er liksom ikke helt hans stil. Friluftsliv derimot...
Allerede som barn var han en ivrig utøver av den skapende kraft. Lego var Helges store syssel. Han hadde et nesten religiøst forhold til byggeklossene. Han bygde opp - og rev ned. Det har han fortsatt med!
Som voksen har han dessuten utviklet seg til en lesehest, en skikkelig boksluker. Han leser hvor som helst, når som helst, under alle forhold og gjerne midt i en tornado av lyd.
-Både når jeg leser og når jeg danser har jeg evnen til å falle i transe. Det er en nyttig nådegave, tror jeg - eller kanskje et hell, sier Helge.
Om ti år håper han å slippe å leve på kulturstipend på statens nåde.
Om ti år håper han fortsatt at Helge Hiram Jensen har solid forankring i det lokalsamfunnet han kommer fra, Drammen.
Om ti år håper han at han jobber internasjonalt, med nyttige prosjekter. For eksempel med byutvikling i Midtøsten. Og aller helst i Beirut.